Alle i Norge har ytringsfrihet. Det er slått fast i Grunnlovens paragraf 100. I tillegg er barns ytringsfrihet slått fast i FNs barnekonvensjon. Barns rett til å bli hørt framgår av samme konvensjon. Hvorfor blir barn og unge fratatt denne retten i praksis?
Altfor få unge slipper til i mediene i dag. En undersøkelse gjennomført av professor i journalistikk Arne H. Krumsvik i 2014 fikk det nedslående navnet «De usynlige». På oppdrag fra medieorganisasjonenes kampanje for journalistikken «Hvor har du det fra?» analyserte Krumsvik bruken av unge kilder i norske nyhetsmedier. Barn og ungdom var mest til stede i lokale medier, og tendensen viste at det var samsvar mellom høyt anerkjente medier og lite dekning av barn og unge. I nesten halvparten av sakene ble ungdom omtalt uten selv å være kilder. Jo høyere nyhetsterskelen var, desto færre ungdommer ble invitert inn. - Når man følger nyhetsbildet med blikket til en 17-åring, blir det oppsiktsvekkende irrelevant, konkluderte Krumsvik og undret seg over det faktum at dette skjer i ei tid da alle vil være ung, forstå ungdommer og nå ungdommen på deres egne arenaer. Da er det kanskje ikke så rart at ungdom vender redigerte medier ryggen.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger