Hvorfor er det så lett å ødelegge Østmarka?

Med et skuldertrekk, og uten innvendinger fra mine lokalpolitikere, vedtar Byutviklingskomiteen å åpne for rasering av et av Oslos mest brukte og elskede naturområder. Og det gjør meg så innmari, innmari trist. Og rasende.

Utbygging kan øke klasseskillet: Jeg er redd for at dette bare kommer til å øke det klasseskillet som allerede er merkbart i byen vår, skriver Kjersti Eidem Dyrhaug. Foto: Privat.
Utbygging kan øke klasseskillet: Jeg er redd for at dette bare kommer til å øke det klasseskillet som allerede er merkbart i byen vår, skriver Kjersti Eidem Dyrhaug. Foto: Privat. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Da har Byutviklingskomiteen i Oslo åpnet opp for å rasere deler av den Østmarka jeg har kjær og nær. Bare få år etter at Markaloven ble vedtatt. Og i totalt brudd med den.

Ti prosent av Oslo kommunes del av marka skal gjøres om til såkalt «Aktivitetssone». Et belte fra Oppsal til Skullerud, inkludert halve Nøklevann og Nøklevannskogen. Der det nå kan bygges anlegg, golfbaner, ballbinger etc. Også av kommersielle aktører. Akkurat som om det ikke blir lettere å bygge videre når man allerede har gjort om området til anleggsplass. Når den lovfestede Markagrensa er perforert uansett. Etter harde protester har områdene planlagt for «aktivitetssoner» vest i Oslo blitt grundig begrenset, men i øst har de knapt forandret jafset en millimeter. Rart det der.

For meg, som bor i nærheten av Nøklevann, som forøvrig er reservedrikkevann for mange i Oslo, betyr det at jeg må gjennom en «mur» av anlegg for å komme meg inn i skogen jeg bruker flere ganger i uka. Selv om jeg blir lovet «korridorer» jeg kan bruke. Jeg og 40 000 andre. For dette er et vitalt og levende paradis for alle oss som bor i nærheten og et av de mest brukte markaområdet i byen. Det er vår sårbare naturlunge og det brukes av alle typer mennesker. Unge, gamle, mosjonister og rullestolbrukere.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer