Å lese avisen og høre hva noen politikere sier om menneskene på flukt som kommer til Europa er som å lese om en parallell virkelighet basert på myter og frykt. Det som blir skrevet og sagt stemmer overhodet ikke med hva vi ser om bord i Leger Uten Grensers båt her midt i Middelhavet. Du er velkommen om bord, Per Sandberg, så du kan få sett på virkeligheten.

Her vil du få se at mennesker på flukt er akkurat det, mennesker. De er ikke «lykkejegere» og de er ikke en «flom». De er mennesker som deg og meg, og når de flykter har de rett på å få søke asyl. Siden når ble ordet «asylsøker» likestilt med «kriminell» og «uønsket»? Det er ikke ulovlig å søke asyl, tvert imot er det en grunnleggende rett for oss alle.

Vi kommer tett på de menneskene vi redder og alle forteller historier om overgrep. Overgrep begått i hjemland og langs fluktruten. Tortur. Voldtekt. Slaveri. Utpressing. En gravid kvinne ble sparket i magen til hun spontanaborterte. Vi har møtt besteforeldre som flyktet fra krigsherjede Aleppo, men som heller ikke var trygge i Tyrkia så de dro videre til lovløse Libya. Eneste vei ut av slaveri og tortur i Libya i dag er sjøveien, og de forteller oss at de heller tar risikoen med å drukne enn å bli værende. Vi ser skuddskader og benbrudd fra tortur. Kvinner gråter inne på klinikken vår når de forteller om hvordan de ble voldtatt igjen og igjen.