Vil åpne dørene: Det er faktisk bare en myte, eller kunnskapsmangel, å anta at man vil tape penger på å ta imot flere flyktninger, skriver Camilla Nordstrand. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
Vil åpne dørene: Det er faktisk bare en myte, eller kunnskapsmangel, å anta at man vil tape penger på å ta imot flere flyktninger, skriver Camilla Nordstrand. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Største humanitære krise siden andre verdenskrig. Skjønner vi egentlig alvoret?

Jeg mener at Norge bør åpne dørene.

Meninger

Hvorfor sier så mange kommuner nei til å ta imot flyktninger? Det er faktisk bare en myte, eller kunnskapsmangel, å anta at man vil tape penger på dette. Det finnes nemlig gode løsninger, tilgjengelig for alle. Og det er ikke tid til å vente, flyktningene trenger oss nå.

Som kjent har Stortinget vedtatt å ta imot 8000 ekstra kvoteflyktninger fra Syria i løpet av de tre kommende årene, 500 personer allerede i år. Men et stort antall kommuner i Norge sier nei til å ta imot, eller åpner bare opp for noen ytterst få. Hele 75 kommuner har vedtatt at de ikke skal ta imot én eneste flyktning i 2015, og over 300 tar imot færre enn de blir oppfordret til. Saken synes å ha låst seg fullstendig.

Skjønner vi egentlig alvoret? Mange syrere opplever nå grusomheter vi knapt kan forestille oss. Den største humanitære krisen siden andre verdenskrig, omtales den som. Jeg mener at Norge, med våre ressurser innenfor økonomi, plass, fagkompetanse og erfaring, bør åpne dørene.

Økonomi ser ut til å spille en avgjørende rolle i dette. Det er et uomgjengelig faktum at kommuneøkonomien er hardt presset rundt om i landet. Ifølge beregninger fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) går tre av fire kommuner i minus ved å ta imot flyktninger. Men vi kan vi ikke resignere og la avmakten styre oss. Det aller viktigste nå er å få flest mulig ut av krig og lidelser. Akutt nødhjelp må prioriteres.

Derfor oppfordrer jeg nå alle kommuner til å lære av Flora kommune; de er alene om en modell der de organiserer alle tiltak rettet mot flyktninger i et eget kommunalt foretak. Alle tilskudd fra staten samles derfor på ett sted, og pengene fordeles videre til blant annet drift av asylmottak, norskopplæring og andre integreringstiltak. Flora har mestret mottak av flyktninger på en så vellykket måte at det ikke belaster kommunebudsjettet; tvert imot, de går med overskudd. Etter at fjorårets tilskudd var fordelt kunne Floras kommunale innvandringssenter vise til et overskudd på 5,7 millioner kroner, som de kan fordele på andre kommunale formål.

Mangel på boliger? Det finnes både hjerterom og husrom i Norge. Det kan illustreres av en undersøkelse foretatt av Norstat for Vårt Land. Spørsmålet lød: «Dersom myndighetene sier det er avgjørende for om Norge kan ta imot flere flyktninger, vil du huse flyktninger i hjemmet ditt eller i en bolig du eier (hytte, leilighet, feriehus og lignende) for en periode på 3 eller 6 måneder?». Hele 34 prosent svarte ja. Facebookgruppen «Har du plass til en ekstra i hjemmet ditt?» har over 3500 medlemmer. Også gruppen «Husrom og hjerterom - bli med på dugnad for utleige til flyktningar» har cirka 270 medlemmer. Det finnes altså gode løsninger der ute, la oss gripe dem.

Jeg oppfordrer alle landets kommuner til å dra nytte og inspirasjon fra Floras modell, og la nordmenns nestekjærlighet bli verdsatt. Her må alle se på sin egen rolle og ta ansvar. For medmenneskelighet, samvittighet og likeverd.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook