FOLKEVANDRING: Syriske og afghanske flyktninger kommer til land i Hellas, på øya Lesbos. Med 500 millioner innbyggere i EU er det mulig å ta imot dem, sier visepresident Frans Timmermanns i EU-kommisjonen.  Foto: Dimitris Michalakis / Reuters / NTB Scanpix
FOLKEVANDRING: Syriske og afghanske flyktninger kommer til land i Hellas, på øya Lesbos. Med 500 millioner innbyggere i EU er det mulig å ta imot dem, sier visepresident Frans Timmermanns i EU-kommisjonen. Foto: Dimitris Michalakis / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Europas verdier

Flyktningene kommer uansett, så lenge krig og nød herjer i nærområdene. Å ta imot dem er å forsvare Europas historiske verdigrunnlag, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

I øyeblikket utgjør folkevandringene til Europa ei akutt krise, men strømmen av flyktninger kommer til å vare og gi EU og nærliggende land langvarige og store utfordringer. Tysklands forbundskansler, Angel Merkel, kom med en kraftig advarsel til europeerne mandag 31. august, hvor hun minnet om Europas grunnleggende verdier.

- De universelle menneskerettighetene var hittil nært knyttet til Europa og dets historie.  Hvis Europa svikter når det gjelder flyktninger, hvis dette nære båndet til universelle menneskerettigheter brytes, da er vi ikke det Europa vi ønsker å være, sa hun.

Spørsmålet om flyktningene vil oppta Europa mye, mye mer enn Hellas og euro i åra som kommer, varslet hun noen dager før.

Midt i akutt krise, hvor landene i EU hver for seg i forvirrende uorden forsøker å unngå byrdene, synker nå alvoret inn, utillatelig sakte. I mai forsøkte EU-kommisjonen å innføre rettferdig fordeling av 40 000 asylsøkere landene imellom i løpet av to år, obligatoriske «kvoter», hvor man tok hensyn til landenes folketall, økonomiske størrelse, antall arbeidsledige og hvor mange man har tatt imot tidligere. Forslaget ble torpedert av land i Øst-Europa (Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, de baltiske landene og Ungarn, pluss Spania).  I stedet endte det med «frivillig» fordeling av 32 000 asylanter.

Den slovakiske statsministeren, Robert Fico, vil bare ta imot «kristne syrere» og ikke «våkne opp med 100 000 arabere» rundt seg. Statsminister Viktor Orbán i Ungarn har bygd sitt grensegjerde mot Serbia og var torsdag i EU-hovedkvarteret i Brussel for å forklare seg. Fredag hadde Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia et toppmøte for å samle seg til felles front.

Krisa har i sommer bare vokst i omfang. Merkel har tatt på seg lederskapet for å presse fram felles løsninger på utfordringer som bare kan møtes på EU-nivå. Hun har fått med seg Italia, og etter litt nøling, Frankrike og Spania.

Med dette i ryggen kommer nå presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, onsdag 9. september til å legge fram et omfattende forslag under sin tale om unionens tilstand i Europaparlamentet. Han vil foreslå å fordele ytterligere 120 000 asylsøkere landene imellom, i alt 160 000, det firedobbelte av i mai. De skal ikke bare hentes fra Hellas og Italia, men også fra Ungarn, i håp om å svekke motstanden der. Juncker foreslår en fordelingsnøkkel som kan tas i bruk ved seinere kriser for å hindre ny kamp om antall hver gang.

Juncker vil også legge fram den etterspurte lista over «trygge land», som minst vil inneholde alle land som har søkt om medlemskap i EU, altså Albania, Makedonia, Montenegro, Serbia, Kosovo og Tyrkia. Uansett om alle asylsøkere har rett til individuell behandling, skal folk derfra enklere kunne avvises.

I planen inngår også et fond for utvikling av afrikanske land hvor mange flyktninger kommer fra eller drar gjennom. Spania hadde tidligere en strøm av båtflyktninger til Kanariøyene, men den tørket inn da Spania inngikk et samarbeid med Senegal, Mauretania og Mali om å stanse flyktningene der mot å få utviklingshjelp.

EU må også få en felles asylpolitikk, fordi reglene nå spriker mellom landene. Sammen med muligheter til arbeid og sosiale ordninger får dette søkerne til å foretrekke Tyskland og Sverige framfor Ungarn og Hellas. Dublin-avtalen fra 1990, med endringer i 2003 og 2013, virker ikke lenger. Hovedregelen er å sende en asylsøker tilbake til det landet hvor hun eller han kom inn i Schengen-området for å hindre folk i å søke i land flere land. Men man skal også ta hensyn til om søkeren er mindreårig, har familie å komme til og andre forhold. Tyskland har valgt, og har rett til, å ikke sende syrere tilbake til Hellas og Italia. Uansett kan ikke de to landene ta imot alle som kommer dit først.

Alt snakk om «reform av Dublin» og «kvoter» vil straks møte motstand. Men om man ikke klarer å fordele flyktningene rettferdig er Schengen-samarbeidet truet, advarer Merkel. Friheten til å bevege seg fritt over grensene er grunnleggende i EU. Østeuropeerne var de første til å nyte godt av åpne grenser da de fikk lov til å slippe inn i Vest-Europa etter Jernteppets fall. Polakker, tsjekkere, slovaker og ungarere kunne seinere søke arbeid over åpne grenser og bidra til den økonomiske framgangen i Øst-Europa. Hvis ikke de østeuropeiske landene tar sin del av de utfordringene som følger med, så er de med på å undergrave dette.

Antallet som kommer er stort, men klart håndterlig i et område med 500 millioner innbyggere, sier Frans Timmermans, visepresident i EU-kommisjonen. Og det som står på spill er Europas grunnverdier.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook