KOMMENTARER

Tausheten fra tronen

Hvordan ha krone på hodet i 62 år, og overleve? Dronning Elizabeth har klart det ved å være taus, og dermed mystisk.

INGEN OVER, INGEN VED SIDEN: I dag har dronning Elizabeth II regjert lenger enn dronning Victoria, og er dermed den lengst sittende monarken i Storbritannias historie. Fremdeles gir hun ikke intervjuer. Tilbakeholdenheten har som regel vært et sunt instinkt. Men iblant ikke. Foto: Scanpix.
INGEN OVER, INGEN VED SIDEN: I dag har dronning Elizabeth II regjert lenger enn dronning Victoria, og er dermed den lengst sittende monarken i Storbritannias historie. Fremdeles gir hun ikke intervjuer. Tilbakeholdenheten har som regel vært et sunt instinkt. Men iblant ikke. Foto: Scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Når alle snakker, er det som om det oppstår en egen respekt for den som velger å være sfinks. Når anledningene til å fortelle om hvem du er og hva du står for, er så tallrike, er det noe tillitvekkende over den som helt enkelt takker nei, som gjesten som kaster et uinteressert blikk over en bugnende buffet og går videre.

I dag blir dronning Elizabeth II den lengst regjerende monarken i Storbritannias historie, med sine 63 år og 216 dager på tronen. Å komme seg gjennom en mannsalder oppå en slik pidestall med hatten på plass og vesken trygt i armkroken, og populariteten og verdigheten for det aller meste i behold, har kanskje å gjøre med nettopp den selvvalgte og selvfølgelige tausheten. Dronning Elizabeth gir ikke intervjuer, og vokter seg vel for å være utleverende på noe vis, om hva hun føler eller mener.

Antagelig er det tilbakeholdende i henne en kombinasjon av medfødt gemytt og streng oppdragelse. Men det er også et ekstremt nyttig verktøy for én som skal oppleves som en representant for et skiftende folk drevet rundt av kulturelle kastevinder, som både i en patriotisk etterkrigstid, et organsmisk og oppløsende sekstitall, en konfliktfylt jappetid og den nyeksponerende, lett overfølsomme nåtiden har villet skjele opp til det samme, stoiske ansiktet med lett tettsittende øyne og stadig mer grånende krøller.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer