Er ideologiske kjepphester viktigere enn innbyggernes aktive valg?

Byrådet legger om få dager fram en sak til bystyret under overskriften «En moderne kommune.» En av de formulerte mål sies der å være: «Kvalitet på tjenestene som ytes skal bli bedre gjennom økt brukermedvirkning og nye løsninger.»

Men dette blir rent munnhell, når byrådet i samme sak understreker at de vil videreføre anbuds- og konkurranseutsettingen. Anbudsutsetting er klart i motstrid til en politikk hvor man vektlegger brukermedvirkning, valgfrihet og eventuelt økt direktemakt til den enkelte innbygger.

Konkurranseutsetting er politikernes og administrasjonens valgfrihet. Den påtvinges brukerne av kommunens tjenester, og den overkjører brukernes eget valg. For å ta et aktuelt eksempel: Beboerne på Grefsenlia, et botilbud for personer med psykiske lidelser, og som trenger bolig med tett faglig oppfølging. De foretok et aktivt brukervalg da de flyttet inn på Grefsenlia, og de fleste har bodd der i ni år. De har fått et godt bomiljø og en god faglig oppfølging .

Men med et pennestrøk avbrytes alt. De må forlate sine hjem i løpet av 3 måneder, for «noen» politikere i Rådhuset fant ut at de vil sette boligtilbudene til 120 personer ut på anbud. Grefsenlia tapte i konkurransen, og beboerne må ut.

Ingen spurte beboerne, så «brukermedvirkningen» var totalt fraværende. Og valgfriheten? Byrådets og bystyreflertallets valgfrihet var viktigere enn valgfriheten til psykisk syke mennesker, mennesker som framfor noen har behov for forutsigbarhet og langsiktighet i bo- og omsorgstilbudet. De hadde aktivt valgt Grefsenlia, men bystyreflertallet respekterer ikke deres valg.