DEBATT

Høyrepolitikk for all framtid

Vi har ennå muligheten til å omgjøre dårlige politiske beslutninger. Det kan TISA sette en stopper for.

STRATEGISK: Før regjeringsskiftet sa Høyres Linda Hofstad Helleland det klarest: «Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilbake.» Det handlet om jernbanereformen, men blir virkelig med TISA, mener artikkelforfatterne. Foto: NTB Scanpix
STRATEGISK: Før regjeringsskiftet sa Høyres Linda Hofstad Helleland det klarest: «Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilbake.» Det handlet om jernbanereformen, men blir virkelig med TISA, mener artikkelforfatterne. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester har vært et viktig tema i valgkampen i mange kommuner. Nye politiske flertall i både Oslo og Bergen har varslet at de ønsker å ta sykehjem og andre omsorgstjenester tilbake i kommunal drift, etter dårlige erfaringer med kommersielle aktører.

Samtidig som denne debatten har foregått på demokratisk vis i kommunene, for åpen scene i valgkampen, foregår det nemlig viktige prosesser bak kulissene - som kan få enda større betydning. Siden 2013 har den norske regjeringen deltatt i forhandlinger om TISA, sammen med EU, USA og 21 andre land. Målet med forhandlingene er å bli enige om et sett med regler for handel med tjenester på tvers av landegrensene, som skal gjøre det lettere for selskaper å selge tjenester i andre TISA-land. Tjenester kan beskrives som «alt du ikke kan slippe på foten din». I motsetning til vanlige varer, som enkelt kan fraktes over store avstander, handler tjenester i større grad om kontakt mellom mennesker, eksempelvis innen helse- og omsorgsområdet.

Avtalen ligger an til å sikre at utviklingen bare kan gå en vei: i retning mer avregulering av tjenestesektoren. Hovedårsaken til det, er den såkalte skralle-klausulen, som har fått navn fra pipenøkkel-håndtaket som bare kan skrus en vei. På samme måte tillater skralle-klausulen bare framtidige endringer av politikken som fører til avregulering av tjenester. Og har man først innført endringer som går den veien, blir det nærmest umulig å reversere disse endringene senere, selv om vi ved valg stemmer inn et nytt politisk flertall som ønsker det.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer