DEBATT

Staten er en mektig motpart når menneskerettigheter krenkes

Grunnlovens menneskerettigheter må følges opp med tiltak som gjør det mulig å hevde sine rettigheter.

EN SKANDALE:  FN-konvensjonene og menneskerettigheter fra 1966 pålegger Norge å ha et eget overvåkningsorgan for menneskerettighetene - organisert etter de såkalte «Paris-prinsippene». Måten Norge har valgt å gjøre dette på, har vært en skandale, skriver Høyesterettsadvokat Pål W.Lorentzen. Foto: NTB scanpix
EN SKANDALE: FN-konvensjonene og menneskerettigheter fra 1966 pålegger Norge å ha et eget overvåkningsorgan for menneskerettighetene - organisert etter de såkalte «Paris-prinsippene». Måten Norge har valgt å gjøre dette på, har vært en skandale, skriver Høyesterettsadvokat Pål W.Lorentzen. Foto: NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Å hevde sine menneskerettigheter overfor myndighetene, innebærer at man utfordrer makten. Som enkeltindivid vil man være den svakere part, og mange menneskerettighetsbrudd vil trolig ramme våre aller svakeste. Selv ved alvorlige krenkelser vil mange vike tilbake. Hindringene vil være for mange og ressursene hos den enkelte borger for små. Dette må adresseres hvis Grunnlovens vekt på menneskerettighetene skal følges opp i praksis.

14. mai 2014 gjennomførte Stortinget sin mest omfattende revisjon av Grunnloven siden 1814; sentrale menneskerettigheter, særlig de sivile - og politiske, ble sammen med legalitets- og likhetsprinsippet løftet inn i vår høyeste rettskilde, Grunnloven, og vil i kraft av dette forplikte storting, regjering - og alle oss andre.

Etter at Stortinget i vår også grunnlovsfestet domstolenes prøvelsesrett, ser vi konturene av et nytt konstitusjonelt byggverk, der domstolene - med Norges Høyesterett i spissen - inntar en sentral og tydeligere rolle i forhold til den lovgivende og utøvende statsmakt når det gjelder kontroll med brudd på menneskerettighetene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer