DEBATT

Støtt Assad militært

Om det ikke allerede var klart ut fra det religiøst legitimerte terrorveldet som er etablert av Islamsk stat (IS) siden 2014: Flyktningkrisen de siste ukene tydeliggjør en europeisk interesse av utfallet i Syria.

TO KANDIDATER:  For at Syria skal ha en meningsfull mulighet til å bli en stat og et ordnet område, må noen vinne krigen, i den mening at noen etablerer udiskutabel militær kontroll. I dagens situasjon er det bare to kandidater til en slik rolle, og det er Islamsk stat eller det er Assad-regimet, skriver Helge Lurås. Bildet viser Bashar al-Assad.  Foto: NTB scanpix
TO KANDIDATER: For at Syria skal ha en meningsfull mulighet til å bli en stat og et ordnet område, må noen vinne krigen, i den mening at noen etablerer udiskutabel militær kontroll. I dagens situasjon er det bare to kandidater til en slik rolle, og det er Islamsk stat eller det er Assad-regimet, skriver Helge Lurås. Bildet viser Bashar al-Assad. Foto: NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Vestlige land har verken vilje eller evne til å sende soldater i det antall som skal til for å stoppe krigen, ta kontroll over den fragmenterte politiske utviklingen og gjenoppbygge landet. Behovet ville trolig ligget på ca. 500.000 fredsopprettende soldater, kanskje mer. Ei heller kan Tyrkia, Russland, Iran eller Saudi-Arabia forventes å stille tilstrekkelige bakkestyrker for å nøytralisere samtlige aktører på bakken. Den politiske løsningen må derfor reflektere det militære styrkeforholdet mellom dem som faktisk kjemper.

Partene i Syria kan grovt inndeles i fire. For det første har man restene av regimet til Bashar al-Assad, for det andre er det Islamsk stat, for det tredje sekulære syriskkurdiske styrker i nord, og til sist et stort antall mer eller mindre islamistisk og/eller jihadistisk orienterte grupper som kjemper både mot Assad, men også mot IS, og mot kurderne. Ca. 60 prosent eller kanskje mer av den gjenværende befolkningen i Syria bor fortsatt på territorier kontrollert av regimet. Minst halvparten av disse må antas å være sunnimuslimer. Det er altså ikke slik at alle sunnimuslimer er imot Assad, mens minoritene som alawitter, kristne og drusere alene er for.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer