Debatten om barnevernet eksploderer i alle kanaler til en smørje av usaklige innlegg, falske utsagn og uberettiget frykt. Folk kaster seg hodeløse inn i debatten, mens de viktigste aktørene er tause, eller, enda verre, støtter opp mot kritikken og bidrar til å øke vrangforestillinger.

Barnevernet blir beskyldt for å være både mafia, maktmisbrukere og pengegriske. Barnet framstilles som en vare, som kyniske aktører i barnevernet kan gjøre seg rike på. Men økonomi bør ikke være førende for en debatt som omhandler barn. Jeg ønsker heller at vi tar opp tråden som omhandler makt.

Dersom det er mistanke om at et barn lever under omsorgssvikt som vold, rus, vanskjøtsel eller andre skadelige overgrep, er det barneverntjenestens plikt å undersøke. Det er lovbestemt. Men - det er ikke barneverntjenesten som har det siste ordet. Det er Fylkesnemnda som er det øverste organ. Det er de som har beslutningsmyndighet. Det sitter for øvrig ingen saksbehandlere fra barneverntjenesten i fylkesnemnda, heller ingen andre som kunne sies å være inhabile i saken. Fylkesnemnda består av nemndsleder, advokater og psykologer. De som sitter der har selv gått hardt ut mot barnevernet i et tvilsomt opprop: «Bekymringsmelding om barnevernet».