DEBATT
Må vi ty til domstolene for å stoppe norsk oljeutvinning i Arktis?
Storstilt oljeutvinning i Arktis er uforenlig med togradersmålet. Når politikken svikter, må domstolene tas i bruk for å forsvare retten til et levelig klima.
Den framstående klimaforskeren James Hansen, som kommer til Norge i morgen, kaller klimaendringene en «planetær nødsituasjon». Beskrivelsen stemmer med konsensus i klimaforskningen.
FNs klimapanel slår fast at en global oppvarming på over to grader sammenliknet med førindustriell tid gir høy risiko for å utløse massedød av arter, utstrakt økosystemkollaps og utarming av livsgrunnlaget for hundretalls millioner av mennesker. Fossile investeringer og politiske beslutningsprosesser styrer oss i dag mot en minst fire grader varmere verden innen år 2100.
Et så ekstremt trusselbilde har direkte relevans for Norges planer om oljeutvinning i Arktis. I februar 2016 tildeles etter all sannsynlighet de utlyste blokkene i 23. konsesjonsrunde til operatørene som har søkt om letetillatelse i Barentshavet. Dette er «business as usual» i norsk oljepolitikk.
Men siden sist gang leteblokker ble utlyst i helt nye områder på norsk sokkel, i 1994, har vi fått langt bedre kunnskap om klimasituasjonen. Vi vet nå at minst 70 prosent av verdens resterende fossile reserver må bli liggende - for å ha en 50 prosent sjanse til å klare togradersmålet.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
