DEBATT

Sannheten i glasset?

Mattilsynet har et av Norges viktigste samfunnsoppdrag. Vi må tåle kritikk.

KRITISK: I gårsdagens kronikk gikk Niels Chr. Geelmuyden til kraftig angrep på Mattilsynet. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
KRITISK: I gårsdagens kronikk gikk Niels Chr. Geelmuyden til kraftig angrep på Mattilsynet. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Det ville være rart om ikke folk var opptatt av hvordan vi i Mattilsynet gjør jobben vår. Kritikken Hans Christian Geelmuyden fremmer i Dagbladet, og i boken «Sannheten i glasset» er imidlertid tidvis vanskelig å forholde seg til. Han er først og fremst tydelig i sin kritikk av Mattilsynet. De forholdene han omtaler henger imidlertid sammen med alt fra langsiktige politiske prioriteringer, politisk bestemt regelverk, samt at det faktisk finnes giftige stoffer i vann, luft og materialene vi omgir oss med. Mattilsynet forvalter bare en brøkdel av disse problemstillingene, men prøver innenfor våre rammer, å påvirke nettopp i den retningen Geelmuyden ønsker.

Drikkevannet i Norge er trygt. Mattilsynet fører tilsyn med vannverkene for å sikre at vannet de leverer er av den kvaliteten reglene krever. Påstanden om at vannet er trygt kan virke underlig gitt tallene Geelmuyden refererer til fra Folkehelseinstituttet, på hvor mange som blir syke av vann i Norge. Det han unnlater å fortelle er at FHI selv påpeker at det er vanskelig å si noe sikkert om hvor mange som blir syke av drikkevannet. Beregningene er basert på anslag. Blant annet refereres det til en canadisk studie publisert i 1997, der deres forholdstall mellom totalt antall sykdomstilfeller, og vannbårne tilfeller, er direkte overført til norske forhold. FHI understreker at det er svært usikre tall, og at de dessuten er 20- 30 år gamle. Derfor har FHI valgt å utelate disse estimatene i senere rapporter, f.eks. i Folkehelserapporten fra 2014. Det Geelmuyden har rett i er at ledningsnettet for drikkevann i mange områder er gammelt, og dårlig. Fornyelsesarbeidet har gjennomgående ikke blitt prioritert. Dette har Mattilsynet påpekt flere ganger. Det er kommunenes og vannverkenes ansvar, og det er en stor oppgave.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer