KRITISK: I gårsdagens kronikk gikk Niels Chr. Geelmuyden til kraftig angrep på Mattilsynet. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
KRITISK: I gårsdagens kronikk gikk Niels Chr. Geelmuyden til kraftig angrep på Mattilsynet. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Sannheten i glasset?

Mattilsynet har et av Norges viktigste samfunnsoppdrag. Vi må tåle kritikk.

Debattinnlegg

Det ville være rart om ikke folk var opptatt av hvordan vi i Mattilsynet gjør jobben vår. Kritikken Hans Christian Geelmuyden fremmer i Dagbladet, og i boken «Sannheten i glasset» er imidlertid tidvis vanskelig å forholde seg til. Han er først og fremst tydelig i sin kritikk av Mattilsynet. De forholdene han omtaler henger imidlertid sammen med alt fra langsiktige politiske prioriteringer, politisk bestemt regelverk, samt at det faktisk finnes giftige stoffer i vann, luft og materialene vi omgir oss med. Mattilsynet forvalter bare en brøkdel av disse problemstillingene, men prøver innenfor våre rammer, å påvirke nettopp i den retningen Geelmuyden ønsker.

Drikkevannet i Norge er trygt. Mattilsynet fører tilsyn med vannverkene for å sikre at vannet de leverer er av den kvaliteten reglene krever. Påstanden om at vannet er trygt kan virke underlig gitt tallene Geelmuyden refererer til fra Folkehelseinstituttet, på hvor mange som blir syke av vann i Norge. Det han unnlater å fortelle er at FHI selv påpeker at det er vanskelig å si noe sikkert om hvor mange som blir syke av drikkevannet. Beregningene er basert på anslag. Blant annet refereres det til en canadisk studie publisert i 1997, der deres forholdstall mellom totalt antall sykdomstilfeller, og vannbårne tilfeller, er direkte overført til norske forhold. FHI understreker at det er svært usikre tall, og at de dessuten er 20- 30 år gamle. Derfor har FHI valgt å utelate disse estimatene i senere rapporter, f.eks. i Folkehelserapporten fra 2014. Det Geelmuyden har rett i er at ledningsnettet for drikkevann i mange områder er gammelt, og dårlig. Fornyelsesarbeidet har gjennomgående ikke blitt prioritert. Dette har Mattilsynet påpekt flere ganger. Det er kommunenes og vannverkenes ansvar, og det er en stor oppgave.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi forstår at folk blir bekymret over spor av plantevernmidler i maten, men det er mengden som er avgjørende. Konvensjonell matproduksjonen er basert på bruk av ulike plantevernmidler. Det er for å bekjempe insekter og ugress som ødelegger avlingene. Det finnes også naturlig forekommende giftige stoffer som havner i maten. For eksempel arsen fra grunnen som havner i den voksende risen. De aller fleste frukter og grønnsaker vil derfor ha små rester fra mange forskjellige kilder. Derfor har vi grenseverdier både for stoffer som tilføres produksjonen, og naturlig forekommende forurensning.

Når grenseverdier fastsettes, gjøres det på en slik måte at de mest følsomme gruppene i befolkningen, for eksempel små barn og gravide, blir ivaretatt også ved et høyt konsum av det aktuelle produktet. I tillegg legges det inn en betydelig sikkerhetsfaktor.

Geelmuyden viser til en undersøkelse der Mattilsynet påviste rester av sprøytegift i 16 av 17 undersøkte appelsinjuice-varianter og påpeker at funnet ikke førte til noen anbefaling om å velge juice fra frukt som er dyrket uten bruk av kjemiske sprøytemidler. Dette var funn under grenseverdiene. Så lenge mengden plantevernmiddelrester er under grenseverdiene, er det ikke vitenskapelig grunnlag for å gi en slik anbefaling.

Geelmuyden kritiserer også Mattilsynet for at vi fastholdes at det fortsatt ikke er funnet alvorlige effekter ved bruk av Glyfosat. Glyfosat er for tiden oppe til revurdering i EU, og det europeiske mattrygghetsbyrået EFSA arrangerte ekspertmøte på stoffet i februar 2015. Mattilsynet har kommentert og deltatt i den pågående prosessen, vi følger saken tett, og ser fram til å få EFSA sin nye vurdering av glyfosat. Den kan ventes i midten av november.

Geelmuyden har vel flere anledninger kommet med påstander om at Mattilsynet ikke ser behov for regulering av energidrikker, basert på en fem år gammel uttalelse fra vår side. Det har kommet ny kunnskap siden den gang. Mattilsynet jobber for tiden med å etablere en nasjonal regulering av tilsetning av såkalte «andre stoffer» i næringsmidler; blant annet vil tilsetning av koffein, taurin og andre stoffer som vanligvis tilsettes energidrikker havne på lista. Hensikten er å sikre trygge mengder av disse stoffene i næringsmidler.

Det settes ikke aldersgrense for omsetning av næringsmidler. Det er et velkjent faktum at barn ikke bør drikke kaffe. Koffein finnes i en rekke produkter som sjokolade, brus og energidrikker. Småbarnsforeldre bør lese merkingen og om nødvendig begrense barnas inntak av koffein også fra disse kildene.

Geelmuyden mener at Mattilsynet må informere forbrukerne om at økologisk, biodynamisk og naturvin ikke inneholder kunstige tilsetninger. Hadde han hatt kunnskap om matinformasjonsforskriften ville han visst at drikkevarer med et alkoholinnhold på over 1,2 volumprosent er unntatt fra kravet om merking med ingrediensliste.

Geelmuyden mener Mattilsynet velger å stole på sprøytemiddelprodusentens forskning på samme måte som myndigheter verden over altfor lenge stolte på tobakksindustrien Det er produsenten av et plantevernmiddel som skal ha det økonomiske ansvaret for å vise at produktene deres ikke fører til skade på helse og miljø. Studiene som legges til grunn for søknad om godkjenning av et plantevernmiddel skal utføres på laboratorier som er godkjent av myndighetene, og hver studie skal utføres i henhold til OECDs svært detaljerte retningslinjer. Disse retningslinjene beskriver hvordan studier skal utføres; for eksempel hvilken type forsøksdyr som skal brukes, hvilke dosering som skal benyttes, hvilke prøver som skal tas, og hvor mange forsøk som er nødvendig.

Det er dermed ikke opp til produsenten av plantevernmidlene selv å velge hvilke studier som skal utføres, og hvordan studiene skal utføres. Poenget er at de skal bære kostnadene ved å sørge for dokumentasjonen som er nødvendig for at myndighetene kan vurdere middelet. I tillegg til dokumentasjon levert av søker, vurderer myndighetene også publiserte artikler fra uavhengige forskningsmiljøer.

Mattilsynet er ellers helt enig med Geelmuyden i at verden trenger uavhengig forskning, og vi benytter de anledningene som finnes for å påpeke dette. Geelmuyden referer til mange enkeltundersøkelser og velger selektivt ut fragmenter av informasjon. Når myndighetene og alle vitenskapelige institusjoner avgjør om maten er trygg eller ikke, gjør vi en totalvurdering der vi ser på hele spekteret av tilgjengelig forskning. Geelmuyden mener vi gir forbrukerne falsk trygghet. Sannheten er at vi baserer oss på vitenskap, ikke følelser og synsing.