Som far til en liten gutt som går på skole i Oslo og en liten jente som snart skal gjøre det, er skolen et av de områdene som ligger mitt hjerte nært. Oslo har som by mye å være stolt over på dette området. Gjennom de siste 20 årene er Osloskolen blitt Norges aller beste skole. Osloskolen er så bra at de dårligste bydelene i Oslo gjør det bedre enn de fleste større kommuner gjør det i snitt. Det er fint. Men vi kan ikke være fornøyde med det.

Skal skolen fortsette å være relevant for å skape det samfunn vi vil ha i fremtiden, og ikke bare reprodusere det vi selv vokste opp, i må skolen kontinuerlig forbedres, endres og tilpasses den nåtid den til enhver tid virker i. Vi må være kunnskapsbaserte rundt hva som virker og ikke. Ikke minst må vi lage en skole som møter den virkelighet folk lever i, i Oslo og Norge i dag. Den virkeligheten kan oppsummeres i tre temaer; multikulturell by, dobbeltarbeidende foreldre og organisert fritid.

Dette betyr at vi ikke kommer utenom det. Vi må snakke om lekser. Leksene - slik de fungerer på skolen i dag - hemmer istedenfor å fremme læring. De reproduserer sosiale forskjeller. De fremmer utenforskap og skolefrafall. De skaper stressede barn og foreldre. De er en elendig læringsmessig ressursbruk.