Det blåser opp til politisk storm rundt aktørene noen kaller velferdsstatens hjelpende hender, mens andre kaller dem uønskede velferdsprofitører.

Norge har lang tradisjon for samarbeid mellom det private og det offentlige om å levere velferdstjenester til befolkningen, men i ly av dette samarbeidet har det vokst frem en ny gruppe av velferdsleverandører: Kommersielle selskap med profitt som formål.

Det er denne utviklingen som har fått mange kommuner i Norge til å vedta politikk for å stoppe eller bremse bruken av kommersielle velferdstjenester. Slik sett faller det norske kommunevalget inn i en større skandinavisk trend der misnøyen med og kunnskapen om kommersielle selskap i velferdstjenestene har økt de senere årene.

Det gjøres nå et klart skille mellom private ideelle aktører og private kommersielle aktører (velferdsprofitørene). Den nye politikken er altså ikke en politikk mot alle private aktører, men en politikk som fastslår at alle pengene skal brukes til det de er tiltenkt - ikke tas ut som privat profitt.