Det blåser opp til politisk storm rundt aktørene noen kaller velferdsstatens hjelpende hender, mens andre kaller dem uønskede velferdsprofitører.
Norge har lang tradisjon for samarbeid mellom det private og det offentlige om å levere velferdstjenester til befolkningen, men i ly av dette samarbeidet har det vokst frem en ny gruppe av velferdsleverandører: Kommersielle selskap med profitt som formål.
Det er denne utviklingen som har fått mange kommuner i Norge til å vedta politikk for å stoppe eller bremse bruken av kommersielle velferdstjenester. Slik sett faller det norske kommunevalget inn i en større skandinavisk trend der misnøyen med og kunnskapen om kommersielle selskap i velferdstjenestene har økt de senere årene.
Det gjøres nå et klart skille mellom private ideelle aktører og private kommersielle aktører (velferdsprofitørene). Den nye politikken er altså ikke en politikk mot alle private aktører, men en politikk som fastslår at alle pengene skal brukes til det de er tiltenkt - ikke tas ut som privat profitt.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger