Søndag 18. oktober ble det gjennomført en TV-aksjon for å bevare store rengnskogsområder. Tirsdag 20. oktober sier BI-professor Anne Welle-Strand til Dagbladet at når 20 av 100 innsamlede kroner går til å organisere TV-aksjonen «er det for mye penger».

De aller fleste innsamlingsaksjoner har en betydelig høyere kostnadsprosent. Alle organisasjoner som søker om TV-aksjonen må være godkjent av Innsamlingskontrollen, som stiller krav om at minst 65 prosent av innsamlede midler går til formålet. TV-aksjonen ligger på en innsamlingsprosent på 80, og Innsamlingskontrollen understreker at dette gjør TV-aksjonen til en svært seriøs aktør. Å satse 200 kroner for å få inn 1000, er kostnadseffektivt. I dette beløpet ligger det en særdeles omfattende opplysningskampanje for trykte og digitale medier og utvikling av skolemateriell. Dette er mulig fordi TV-aksjonen mottar en voldsom mengde gratistjenester.

TV-aksjonen er en av verdens største innsamlingsaksjoner sett i forhold til folketallet. 100 000 bøssebærere skal banke på 2,3 millioner dører. Årets budsjett for å få til dette var 38 millioner kroner, ganske likt tidligere år, og vi regner med at endelig beløp vil ligge lavere. Så kan man gjerne mene at dette er for mye penger, men en debatt om pengebruk bør alltid inkludere hva vi fikk for pengene: Det forventede innsamlingsresultatet er bare marginalt under Regnskogfondets budsjett i søknaden til NRK, og det setter oss i stand til å bevare et regnskogsområde som er større enn Norge og Danmark, med over en million regnskogsbeboere. Dette klarte lille Norge på to timer en søndag ettermiddag.