KUTTER HARDT: Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen.
KUTTER HARDT: Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen.Vis mer

Et svik mot de fattigste

450 000 barn kan miste skoleplassen sin.

Meninger

Mer enn 100 organisasjoner demonstrerte foran Stortinget i går, i protest mot at regjeringen vil kutte 4,2 milliarder kroner i bistandsbudsjettet for å finansiere økningen i antall flyktninger til Norge.

Tilleggsnummeret til statsbudsjettet setter av 9,5 milliarder kroner til håndtering av 33000 asylsøkere neste år. Det vil regjeringen finansiere gjennom å ta 1,2 milliarder kroner ekstra fra oljefondet, 2,3 milliarder i ulike departementer, 1,8 milliarder mindre i skattekutt. Resten, altså nær halve regninga, tas fra bistandsbudsjettet. Norge blir med forslaget største «mottaksland» for norsk bistand.

Humanitær nødhjelp økes, og det er isolert sett legitimt å bruke bistandsmidler også til flyktninger som ankommer Norge. En gjennomgang av mål og virkemidler i norsk bistand er dessuten på sin plass. Vi vet for lite om hva som fungerer og hva slags utslag ulike prioriteringer har gitt. Det er ingen grunn til å avvise at det kan være nødvendig med endringer og en strategisk omlegging av bistanden. Vi vet ikke nok om hva som virker og hvorfor. En slik endring av norsk bistandspolitikk krever grundig kartlegging og forutgående debatt.

Regjeringen foreslår en dramatisk endring i en tilleggsproposisjon. Kuttene på 4,2 milliarder kroner innebærer ingen egentlig prioritering, men rammer bredt og hardt, fra langsiktig bistand gjennom sivilt samfunn til fornybar energi. Bistand til næringsutvikling halveres, regnskogsatsingen kuttes med mer enn dobbelt så mye som TV-aksjonen innbrakte.

Redd Barna anslår at 450000 barn kan miste skoleplassen sin dersom regjeringens forslag til kutt i bistandsbudsjettet går gjennom, ifølge generalsekretær Tove Wang. I dag går over 600000 barn på skole finansiert gjennom organisasjonens Norad-avtale. Den direkte konsekvensen vil bli at flere fattige jenter giftes bort og gutter ender i farlig barnearbeid eller liv på gata.

Care har regnet ut at 250000 jenter og kvinner risikerer å miste helsetjenester i Kongo, et av de landene i verden der det er aller farligst å være kvinne. Fredsbygningsarbeid i Myanmar (Burma) og Afghanistan vil måtte legges ned. Norsk Folkehjelp vil kunne måtte redusere innsatsen fra 19 til tre eller fire land. Kommunikasjonssjef i Plan Norge, Siv Meisingseth, kaller kuttforslagene et svik mot de aller fattigste.

Det er det lett å si seg enig i. Disse kuttene må i større grad tas i Norge. Vi har råd til det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook