Kristian Ottosen kalte sitt store verk om deportasjonen av jøder fra Norge «I slik en natt». Og i slik en natt i Bergen kom de til min bestemor, Elizabeth Steinfeld...

«Å ha med Satan å gjøre», heter boken om Rezsö Kasztner, som klarte å redde 1700 ungarske jøder i juli 1944. Han hadde med selveste Adolf Eichmann å gjøre.

Ellers klarte Eichmann, som elsket å spille Mozart på sin fiolin, å deportere en halv million ungarske jøder til Auschwitz fra våren 1944, godt hjulpet av ungarske medløpere.

Det var slike sataner som dundret på den skrøpelige døren til min farmor denne novemberkvelden senhøstes 1942 i den vindtrukne arbeiderbrakken som hun bodde i med sine tre minste barn nede mot Puddefjorden på Damsgaard i Bergen. Minst ett øyevitne blant naboene lever fremdeles.

Det var norske statspolitifolk, SS-håndlangerne, som trengte inn i den vesle leiligheten.

Min fars mor, bestemoren min, fortalte meg selv mot slutten av sitt liv hvordan det foregikk. Min tante Ruth, onkel Ruben og tante Mary var meget små barn. Min farfar Jacob lå i dekning på Osterøy. Han ble angitt i 1944. Min far Herman Steinfeld var med under felttoget i 1940 fra Voss til Molde. Siden deltok han i en Mil.org-gruppe som drev med englandsfart, Norge I-gruppen. De andre fire søsknene var unge voksne alt. Under arrestasjonen gråt minstebarnet, min tante Mary. En norsk statspolitimann slo den minste piken i hodet med en geværkolbe, fortalte bestemor. Tante Mary ble skadet for livet.