KOMMENTARER

Stopp en hal!

Norsk kultur er ikke truet av flyktninger på grensa, men kan bli det av tiltakene som skal stoppe dem.

PÅ GRENSEN:  Regjeringen vil stramme inn asylpolitikken for å stanse tilstrømmingen av immigranter, blant annet her ved den norske genseovergangen ved Storskog i Sør-Varanger i Finnmark.  Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
PÅ GRENSEN: Regjeringen vil stramme inn asylpolitikken for å stanse tilstrømmingen av immigranter, blant annet her ved den norske genseovergangen ved Storskog i Sør-Varanger i Finnmark. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Bilder av syklende afghanske menn over grensa i nord, har gjort sterkt inntrykk på nordmenns sinnelag de siste ukene og gitt regjeringen større handlingsrom i asylpolitikken. Når Erna Solberg sier at det er «beskrankninger» i norsk lov som hindrer regjeringen i å håndtere flyktningstrømmen, nikker de fleste. Beskrankninger høres ikke bra ut. De må bort. For ordens skyld legger hun til at dagens lovverk ikke er dimensjonert for en så stor ankomst. Den forståelsen er nå opplest og vedtatt.

De foreslåtte innstramningene både i loven og asylpraksis skjer i uvanlig raskt tempo. Den nye loven skal være på plass allerede neste uke. Behovet for å stanse ugrunnete asylsøkere er akutt, og raskere behandling og retur er nødvendig. Jeg tror Erna Solberg når hun sier tiltakene er ment å hegne om asylinstituttet.

Men er det riktig at lovgivningen, både norsk og internasjonal, ikke er skapt for dagens flyktningsituasjon? Er det ikke nettopp det den er? I godværstider kan det være utfordrende nok. Det viste debatten om asylbarna. Men i en ekstraordinær situasjon, som det nå stadig heter, er det ikke nettopp da lovverket skal hindre at myndighetene fristes til å bryte med grunnleggende rettsprinsipper? Eller skal loven endres ut ifra politiske vinder?

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer