STERKE FØLELSER: Frankrike står nå i en særklasse for hat fra islamistene, landet hvor så mange muslimer har søkt å finne et bedre liv. Her forbereder folk seg på å holde ett minutts stillhet foran stedene som ble angrepet av IS-terrorister sist fredag.  Foto: EPA/NTB Scanpix
STERKE FØLELSER: Frankrike står nå i en særklasse for hat fra islamistene, landet hvor så mange muslimer har søkt å finne et bedre liv. Her forbereder folk seg på å holde ett minutts stillhet foran stedene som ble angrepet av IS-terrorister sist fredag. Foto: EPA/NTB ScanpixVis mer

Hatet mot Frankrike

Ultra-islamistene har utpekt Frankrike til hovedfienden og det svakeste punktet i Vesten.

Kommentar

PARIS (Dagbladet):

Statsminister Manuel Valls i Frankrike advarer mot nye angrep «i de nærmeste dagene» fra væpnede islamister. Mer enn hundre tusen politifolk og militære er satt inn i en operasjon uten sidestykke for å hindre nye angrep. «Dette er bare begynnelsen. Terroristene skal aldri ødelegge Republikken, fordi det er Republikken som skal ødelegge dem», uttaler innenriksminister Bernard Cazeneuve. I går gikk franske krigsfly til harde angrep mot Den Islamske Staten (IS) i Syria; det oppfattes som fransk hevn etter blodbadet i Paris fredag.

Det er unntakstilstand, midt i en valgkamp, og harde ord faller. President François Hollande sammenkalte de folkevalgte i Kongressen, det vil si et felles møte av Nasjonalforsamlinga og Senatet, i Versailles i går ettermiddag. Det har bare skjedd ved ett tilfelle tidligere. Han ville tale til de 925 folkevalgte for å «samle nasjonen». Men samholdet står på en hard prøve. Presidenten og statsminister Manuel Valls angripes av opposisjonen. Kravene om harde tiltak er mange - og sprikende. Det er kamp om å være hardest.

Fransk politi har ei liste med 10500 mistenkelige personer, inntil nylig snakket man om 4000 navn på denne lista. Det er altfor mange til å kunne overvåkes dag ut og natt inn. Tidligere president Nicolas Sarkozy, nå leder for det konservative partiet Republikanerne, vil ha disse personene bosatt i utpekte områder for å ha oversikt over dem, noe som er tillatt under unntakstilstanden. Laurent Wauquiez, generalsekretæren i partiet, vil samle dem i interneringsleire.

Flere tar til orde for å gjøre noe med krigshissende talere i franske moskeer. Lederen for ytre høyre, Marine Le Pen, vil stenge de moskeene hvor det oppfordres til vold i prekenene. Men også den sosialistiske innenriksministeren, Bernard Cazeneuve, vil sette en stopper for dem som «prediker hat». Og statsminister Valls, som tidligere har vært innenriksminister, sier «det er nødvendig å kaste ut de som fortsetter med utålelige taler mot Republikken».

Hvor dette ender er det for tidlig å si. Politikk er en dynamisk øvelse som kan ta brå vendinger, og om det kommer nye dødelige angrep kan det komme helt nye politiske svar. Det som skjer i Frankrike må uansett ses i sammenheng med hva EU vil gjøre. Men Frankrike står i ei særstilling både når det gjelder sitt store muslimske mindretall og i sitt utenrikspolitiske forhold til den muslimske verdenen, i Maghreb og i Midtøsten.

Frankrike kjenner seg nå som utpekt hovedfiende av Den Islamske Staten (IS) og andre ultra-islamister. Det har sine grunner. Republikken er strengt sekulær, Staten kjenner ingen religion. En lov fra 2004 forbyr bruk av islamsk slør i skolene og offentlige bygninger. Dette er nøyaktig det motsatte av hva den religiøse staten som islamistene kjemper for, framhever flere franske intellektuelle, deriblant geografen og Syria-kjenneren Fabrice Balanche ved Universitetet i Lyon og Gilles Kepel, statsviter og arabist ved Instituttet for Politiske Studier i Paris.

Samtidig er Frankrike det landet i Vesten som sender flest «hellige krigere» til Syria og Irak, rundt 600, ifølge Innenriksdepartementet, men mer enn to tusen ifølge etterretningskilder. Fransk krigsmakt er i første linje i krigen mot islamistene i Sahara og i andre linje i krigen i Syria og Irak.

IS forsøker å utløse en borgerkrig i Frankrike, sier Kepel. Mange i det muslimske mindretallet i Frankrike misliker også den sekulære staten. IS håper med sine angrep å utløse lynsjing av muslimer, angrep mot moskeer og vold mot kvinner som bærer skaut i gatene. Dette håper de vil føre til et muslimsk opprør. Frankrike regnes av islamistene som det svakeste punktet i Vesten.

Samtidig har Frankrike ei kolonial fortid, som altså førte til så mange muslimske innvandrere. Frankrike var med på, gjennom Sykes-Picot-avtalen i 1916, å dele opp det siste muslimske kalifatet, Det Osmanske Riket, og tegne de kunstige grensene for Irak og Syria. De middelalderske nostalgikerne i IS skal nettopp gjenreise et islamsk kalifat.

I september 2014, fire måneder før angrepet mot Charlie Hebdo og Hyper Cacher i Paris, oppfordret IS-talsmannen Abu Mohamed Al-Adnani til drap på «alle som ikke tror». Han foreslo å slå i hjel med en stein mot hodet, drepe med kniv, kjøre ned folk med bil, kaste fiender utfor stup, kvele og forgifte. Til slutt kom han med et merkelig og overraskende tillegg: «Særlig de skitne og foraktelige franske.»

Frankrike står i en særklasse for hat fra islamistene, landet hvor så mange muslimer har søkt å finne et bedre liv.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook