FRANSK KAMPFLY: Klar til tokt over IS-territorium. Kravene om å bombe IS "herfra og til evigheten" er høylytte. Foto: AFP / NTB Scanpix
FRANSK KAMPFLY: Klar til tokt over IS-territorium. Kravene om å bombe IS "herfra og til evigheten" er høylytte. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Demokratiets halvjomfruer med ny militant tendens

Den politiske situasjonen endres raskt. Kravene om mer krig og mindre frihet vokser. Demokratiets medgangssupportere tar av seg masken.

Kommentar

Historien fortsetter å gjenta seg med sikker presisjon. Når demokratiet rystes i møtet med hensynsløs terror, vokser kravet om autoritær kontroll fram som sopp etter regn. Hos noen er troen på folkestyret og rettsstaten så svak, og frykten så sterk, at grunnleggende menneskerettigheter kan kasseres eller suspenderes. Nå er det handling alt dreier seg om. I særlig grad handling som kan utøves i statens uniformer og med ladd pistol i beltet. De som står bak, kjenner vi godt fra før. De er demokratiets halvjomfruer. Folk som hyller liberale verdier, men som raskt er klare til å selge dyd i bytte mot demonstrative muskler og verbal marsjmusikk.

Om vi ser på de siste dagenes politiske utspill, bekrefter det en ny militant tendens. Ta f.eks. statssekretær Tom Cato Karlsen (Frp). I likhet med de fleste tror ikke Karlsen det går an å snakke med IS. Hans forslag er både konkret og langsiktig: «Den eneste løsningen er å bombe dem herfra og til evigheten». Det går ikke fram hvilke bombefly som kan oppnå et slikt resultat. Statssekretærens politiske kollega Jan Arild Ellingsen er mer jordnær. Ellingsen er medlem av Stortingets justiskomité og foreslår internering av personer som utgjør en sikkerhetsrisiko. Utvelgelsen vil han overlate til Politiets sikkerhetstjeneste. Anders Werp (H) sitter også i justiskomiteen. Han vil ha en ny runde om datalagring etter at EU la direktivet om dette dødt. Werp vil også gi PST anledning til å foreta skjult dataavlesning, og ellers gå gjennom hele sikkerhetsloven på nytt.

Hege Storhaug bemanner sine barrikader kontinuerlig i kampen mot islam. I en kronikk i Dagbladet oppsummerte hun tjue års erfaring med islam på denne måten: «Vårt lederskap skulle aldri tillatt etablering av moskeer». Noen nærmere forklaring om religionsfrihet som menneskerett, får vi ikke. En annen som vil prioritere sikkerhet, overvåking og kontroll høyt, er professor Janne Haaland Matlary. Det skjedde i en kronikk i DN. Når det gjelder flyktningstrømmen advarer hun mot motstanden fra frivillige organisasjoner og menneskerettsaktivister. Samtidig minner Haaland Matlary om at den første menneskerett er retten til liv. Slik legger hun opp til en trangest mulig definisjon av hvilke menneskerettigheter vi må prioritere. Det eneste alternativet til terrordød og flyktningflom synes å være en nokså ufri, men beskyttet tilværelse.

Alt dette er likevel småtteri i forhold til utspill i våre naboland. Søren Espersen er talsmann for utenriksspørsmål i Dansk Folkeparti. Til dansk TV2 uttalte han at det er nødvendig å ta av seg fløyelshanskene og bombe sivile IS-mål: «Også hvis det er barn og kvinner der». Den svenske militæreksperten Lars Wedin, tidligere marineoffiser og nå forskningsleder ved et institutt for strategisk analyse i Paris, går noen skritt videre. Han sier bruk av atomvåpen mot IS ikke kan utelukkes.

Poenget med eksemplene over er ikke å henge ut de nevnte personene som udemokratiske. Det er de ikke. Samtidig er det noe dypt bekymringsfullt når troen på demokrati og rettsstat er så svak at det første man griper til når fienden kommer, er reduksjon i friheter og menneskeretter. Slik tenker demokratiets medgangssupportere, de som klapper begeistret når himmelen er skyfri og konflikter har lavt kostnadsnivå. Andre vil si at det er nå vi virkelig trenger det liberale demokratiets garantier for frihet og rettferdighet. Tåler de ikke møtet med migrasjon, flyktninger og terror, mister de mening. Og IS vil le med blodstenkte kjever helt til Mekka og Medina.

Å bruke militær vold mot IS er utvilsomt legitimt både folkerettslig og politisk. Før våre ledere slipper løs hele militærarsenalet, må vi  stille krav om at de klart sier hva de vil oppnå, hvordan det skal skje og hvordan krigen skal avsluttes. Erfaringene fra de mislykkede krigene i Irak, Afghanistan og Libya krever det. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen skriver i en kronikk i NRK «at flammende tirader om å knuse og utslette IS er tom retorikk og hinsides noe Europa har vilje eller evne til å gjennomføre». Vi står overfor en meget lang og kompleks strid som må føres med en rekke ulike midler. Blant de viktigste våpnene er vår sikre forankring i folkestyret, rettsstaten og menneskerettighetene. Det er jo de verdiene kampen til sjuende og sist dreier seg om.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook