Som kulturredaktør er det min jobb å være positiv og finne løsninger på problemer som dette. Men et interessant oppslag i VG forrige helg ga meg et påskudd til å kikke inn i glasskula med et surt, mysende blikk og et halvtomt glass i hånda.

Forlaget Bastion betaler flere toppbloggere for gode omtaler av deres bøker. Norges største forlag, Cappelen Damm, forteller at de også har begynt med det samme. Toppblogger Vanessa Rudjord er befriende åpen om «honorarnivået», hun tar mellom 30000 og 50000 for et sponset innlegg på sin blogg.

Dermed forteller hun sine lesere at Santa Montefiores siste bok, «Birøkterens datter», «(...)minnet meg på hvor fantastisk deilig det er å lese bøker».

For min egen del minnet det meg først og fremst om våre egne honorarnivåer, som har beveget seg lite i løpet av de siste ti åras kontinuerlige omsetningsfall. Grunnen til at vi likevel har klart å holde oppe nivået både i volum og kvalitet er et stadig mer komplisert lappeteppe som består av kritikerstipender, Fritt Ord-finansiering og velvillige anmeldere som må stable hverdagen på nye måter for å få endene til å møtes.