KOMMENTARER

Juridisk hemmelighetskremmeri

Om kort tid utnevner regjeringen en ny Høyesterettsjustitiarius. Det kaller på rettspolitisk debatt.

JUBILEUMSÅR: Høyesterettsjustitiarius Tore Schei holdt tale da Høyesterett feiret 200 års-jubileum.
Foto: Tore Meek / NTB scanpix
JUBILEUMSÅR: Høyesterettsjustitiarius Tore Schei holdt tale da Høyesterett feiret 200 års-jubileum. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Høyesterett har åpnet sine dører for folk flest i sitt jubileumsår. Det er invitert til seminarer og omvisninger i den praktfulle bygningen.

Men når det kommer til ansettelse av rettens formann, justitiarius, er dørene fortsatt lukket. Det sømmer seg dårlig for en av våre statsmakter. Mens den lovgivende og utøvende makts ledere rekrutteres i full belysning, framstår justitiarius ferdigvalgt av regjeringen.

I ei tid da Høyesterett spiller en stadig større rolle som konfliktløser mellom mennesker og mellom borgere og stat, og med grunnlag ikke bare i nasjonal rett, men i økende grad i internasjonale rettsregler og normer, er det påfallende hvor lite påaktet ansettelsen av dommere, og i særlig grad justitiarius foregår.

I de siste dagene har rett nok jusstudenter grepet tastaturet og etterlyst større åpenhet. Det fortelles fra Det juridiske fakultet i Oslo at studentene ble forbauset da lærerne beskrev den faktiske tilstand. Den åpne debatten i forbindelse med ansettelsen er ikke-eksisterende.

Det er synd, for denne gang er søkerlista til embetet godt tilpasset en diskusjon om kandidatenes rettspolitiske ståsted. Minst tre av søkerne har klart og tydelig tilkjennegitt at de ønsker å se hen til internasjonal rett, ikke minst menneskerettighetene, i sine dommer. To interne kandidater, Arnfinn Bårdsen og Jens Edvin Skoghøy viser ofte til slike rettskilder i sine vota, og tidligere leder for advokatforeningen, Anders Ryssdal er kjent for sin interesse for rettighetsjuss. Alle tre vil også at retten skal legge mer vekt på dens rolle i rettsutviklingen, Høyesteretts klart politiske side.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer