Det er få land i verden hvor så mange har så stor individuell frihet som i Norge. Frihet til å mene, si, skrive, kjøpe, reise, lese, lære, mene, tro, stemme som vi ønsker. I hele verdenshistorien finnes det antakelig ingen andre eksempler på en hel befolkning som i den grad som nordmenn/kvinner av i dag kan realisere sine ønsker.

Organisasjonen Normal (Dagbladet 24.11) ønsker å bruke denne friheten til å utbre dopbruken, fordi de foretrekker hasj framfor alkohol og fordi de tror det er en menneskerett å ruse seg slik man vil.

Den kollektive friheten vi har i Norge, har vi fått fordi vi har vært villige til å avstå litt av vår individuelle frihet og bruke politiske virkemidler for å nå noen overordnede, felles mål. F.eks. å redusere skadene ved bruk av tobakk, alkohol og narkotika.

De tre stofftypene er regulert ulikt, av historiske og kulturelle grunner. Men alle tre områdene er gode eksempler på at man ved å avstå fra litt individuell frihet kan oppnå store kollektive gevinster i form av helse, velferd og trygghet. Jeg kan ikke røyke på restauranter. Det gir bedre miljø og måltider for alle. Jeg kan ikke kjøpe sprit når og hvor jeg vil. Det gir færre alkoholskader i Norge.