ASYLSTRØMMEN LØNNER SEG. For noen. Onsdag var investoren Alfred Ydstebø på forsiden av Finansavisen. Han får 233 millioner av UDI for å huse 1000 asylsøkere i et år i et kontorbygg på Forus utenfor Stavanger. Gevinsten kan bli 100 millioner. Han smilte på bildet.

Det er ikke galt å tjene penger. Det er ikke galt av staten å gjøre avtaler med private aktører. Man kan stusse over UDIs betalingsvilje, og ønske et mer kritisk søkelys på «velferdsprofitørene». Men hever vi blikket over globusen, synker det moralske ubehaget inn: Disse 233 millionene kunne vært brukt til å hjelpe mange flere flyktninger i mye større nød.

UNHCR, FNs høykomissær for flyktninger, mangler 40 prosent av finansieringen, det største gapet på femten år, og må kutte på mat og medisiner i flyktningleirene. Det har vært kjent lenge. Norge gir store bidrag. Vi vil ha giverlandskonferanse, og Erna besøker Jordan og Libanon. Likevel handler det meste nå om en annen utfordring:

Å innlosjere nyankomne velferdsklienter i overbelastede, overkjørte norske kommuner. Der frustrasjonen og bekymringen øker hos alle, unntatt asylbaronene. Krisen tvinger UDI ut på frierferd overfor landets kapitalister: «Nye asylmottak er sikret drift og god inntjening i minst fire år fremover. Dette er en bransje i vekst hvor det er gode muligheter til å tjene penger.» Trygve Hegnar kaller asylmottak for «den nye oljen». Eneste forskjell er at denne virksomheten tapper oljefondet i stedet for å fylle det.