VERSTINGSTEMPEL: Ikke miljøversting likevel? Foto: NTB Scanpix
VERSTINGSTEMPEL: Ikke miljøversting likevel? Foto: NTB ScanpixVis mer

Promper kuer for mye?

I følge Miljødirektoratet sto transportsektoren for 33 prosent av Norges samlede klimagassutslipp i 2012, landbruket for ni prosent

Meninger

Norske kyr raper og promper for mye og er klimaverstinger. Dette har vært hevdet gang på gang fra mange aktører i de siste ukers kjøttdebatt i media. Dette er i beste fall en stor misforståelse. En sterkt økende befolkning i Norge skal ha nok mat i en framtid med betydelige klimaendringer. Matkriser vil komme. Derfor fortjener denne debatten mest av alt korrekte fakta, og ikke stadige gjentak av feilaktige tall og påstander.

Det hevdes blant annet at «kjøttproduksjonen bidrar til mer klimagassutslipp enn all transport til sammen»; «rødt kjøtt gir ti ganger større klimautslipp enn hvitt kjøtt» og «kjøttproduksjon utgjør 15 % av klimagassutslippene». Alt dette er direkte usant, noe som kan dokumenteres i flere rapporter.

I følge Miljødirektoratet sto transportsektoren for 33 prosent av Norges samlede klimagassutslipp i 2012, landbruket for ni prosent. En rapport fra FN's matvareorganisasjon FAO tok for seg utslipp av klimagasser fra husdyr globalt. Utslippene fra kjøtt produsert i Vest-Europa er blant de laveste i verden, henholdsvis 18, 7 og 6 kg CO2/kg kjøtt fra storfe, svin og kylling. Ti-ganger?n gjelder altså ikke i dette tilfellet.

I følge forskning ved NTNU og Cicero utgjør all maten vi spiser ca. 15 prosent av klimautslippene pr. innbygger i Norge. Materielt forbruk, fly- og bilkjøring er de største utslippspostene i vårt personlige klimaregnskap. Dersom vi legger FAO's utslippstall til grunn utgjør vårt samlede kjøttforbruk av storfe, svin, kylling og sau bare 5 % av utslippene fra hver av oss.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Norge kommer det meste av storfekjøttet fra melkekyr og deres oksekalver. Slik kombiproduksjon av melk og kjøtt er mest klimavennlig. Beregninger av utslipp fra norsk kjøtt (15-18 kg CO2/kg kjøtt) stemmer godt overens med europeiske tall.
På grunn av andre produksjonsformer er utslippene fra storfe på andre kontinenter langt høyere, med mer enn 70 kg CO2/kg kjøtt Sør-Amerika og deler av Afrika. I fjor importerte Norge ca. 12 000 tonn storfekjøtt på grunn av mangel på norsk kjøtt. Importkjøttet hadde i gjennomsnitt et utslipp på ca. 42 kg CO2/kg, altså det dobbelte av utslippene fra norsk kjøtt.  

FN har oppfordret alle land å sikre matforsyningen til egen befolkning, basert på nasjonale ressurser. Dyrkbar jord i Norge utgjør kun tre prosent av landarealet, og grasdyrking utgjør 2/3 av dette. Potensialet for mer dyrking av korn eller belgvekster på disse arealene er lite, av klimatiske årsaker. Bare drøvtyggere kan utnytte gras og beiter. Vår nasjonale matsikkerhet er derfor nært knyttet til melk og kjøtt produsert på gras.

Korn og melk var tidligere tiders sikringskost i Norge, og kan bli det igjen før vi aner. Å redusere vår egen produksjon av melk og kjøtt til fordel for mer import av mat er å sage av greina vi sitter på. Drøvtyggerne er norsk matforsynings oljefond.