To ny bøker har kommet seilende inn på skrivebordet mitt på tampen av høsten, og ført til umiddelbar, frenetisk blaing. Den ene er Øyvind Holen og Tore Strand Olsens «Tegneserienes historie», som vi anmelder i dag: En tegneserie om de viktigste tegneseriene gjennom historien. Den andre er litteraturkritiker Guri Fjeldbergs «101: De beste barne- og ungdomsbøkene 2005-2015».

Når det gjelder tegneseriehistorien, jaktet jeg på én bestemt serie som jeg var spent på om Holen og Olsen hadde viet plass til.

Og jammen har den ikke fått en hel halvside, historien som betød så mye for meg som 11-12-åring: «Alvefolket» av Richard og Wendy Pini. Tegneserien som gjorde at jeg bare måtte innom Tronsmo eller Avalon da familien var på Oslo-besøk. Som fikk meg til å lese skjønnlitteratur på engelsk («Elfquest») for første gang utenfor skolen, fordi jeg ikke alltid fant nye numre på norsk. Noen ganger måtte jeg til og med ty til danske oversettelser («Elverfolket»), så det er en ganske broket samling album og tegneseriebøker som står i bokhylla.

Det dreier seg om en ganske patosfylt fantasyserie om alver, troll og steinaldermennesker, som ikke har vært spesielt viktig i litteraturhistorien, og heller ikke i tegneseriehistorien, ser det ut til, selv om den har fått en viss kultstatus. Men jeg var fullstendig oppslukt i lang tid, og dyttet den på alle venninnene mine. Vi ga hverandre kallenavn basert på hvilke figurer vi lignet mest på (Dette var før Spice Girls), og tegnet våre egne figurer (Det var før Fanfiction.net også).