Det lange året

Vi trenger ikke asylsøkere for at velferdsstaten skal gå under. Vi kan klare det helt fint selv.

FLOMVARSEL: «Mennesker er som vann», ble det sagt, «stenger man grensene, så finner de bare andre veier inn». Det ble sagt av en velmenende sjel, en som mente at å bygge gjerder og stenge portene, ikke er veien å håndtere situasjonen. Men det hørtes ut som et flomvarsel. En katastrofealarm.  Illustrasjon: Flu Hartberg
FLOMVARSEL: «Mennesker er som vann», ble det sagt, «stenger man grensene, så finner de bare andre veier inn». Det ble sagt av en velmenende sjel, en som mente at å bygge gjerder og stenge portene, ikke er veien å håndtere situasjonen. Men det hørtes ut som et flomvarsel. En katastrofealarm. Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Den 16. april gikk Jonas Gahr Støre opp på talerstolen i Folkets Hus. Som partiets nye leder skulle han holde sin første åpningstale på landsmøtet. I denne talen skulle han gi den første antydningen om hvilken kurs Arbeiderpartiet, landets største parti skulle ta under hans ledelse. Ute på Youngstorget skinte sola, meningsmålingene hadde jevnt og trutt ligget på over førti prosent etter at han tok over. Inne dundret applausen med en intensitet som vitnet om begeistring, sjokk og vantro fra tilhørerne.

- Norge bør åpne for å ta imot til sammen 10000 syriske flyktninger. 5000 i år og 5000 neste år, sa Støre. Tallet var så høyt at man nesten kunne bli svimmel. AUF skrek av glede. Den eldre garde klappet litt mer avmålt: De hørte allerede lyden fra raset på meningsmålingene.

Vanligvis er åtte måneder kort tid. Det er litt kortere enn det tar å få et barn. Litt lenger enn man bør vente mellom hvert besøk hos frisøren. I år har åtte måneder vært nok til at nasjonen har rukket å kjenne på større emosjonelle svingninger enn den mest hormonelle tenåring. Umiddelbart etter vedtaket på Arbeiderpartiets landsmøte begynte skeptikerne å ta fram kalkulatorene sine. Selv de mest nøkterne økonomiske anslagene gjorde det klart at dette ville bli dyrt. Omtrent som et halvt operabygg, eller to tredjedeler av det nye biblioteket i Bjørvika. Så kom det enda et fall i oljeprisen. Og i Oslo begynte køene av flyktninger å snirkle seg rundt kvartalet foran Politiets utlendingsenhet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer