Vi har en unik mulighet

I Paris forhandles det nå om fremtiden for klimaet.

Meninger

Noe av det først jeg gjorde etter at jeg ankom Norge i august var å dra til Svalbard. Sammen med blant andre senator John McCain, så jeg effektene av klimaforandringene med egne øye. Vi snakket med folk i Longyearbyen som fortalte at Isfjorden ikke lenger fryser slik den gjorde før. I Ny-Ålesund så vi at Blomstrandhalvøya faktisk ikke er en halvøy, men en øy, på grunn av isens tilbaketrekning. Mye av Norges naturskjønnhet er faktisk truet, i likhet med naturområder er over hele verden. COP21, FNs klimakonferanse som nå pågår i Paris, er en mulighet for verden til å gå sammen om å beskytte planeten mot irreversible skader.

Fra Svalbard til økte havnivåer, smelting av innlandsisen på Grønland og blekede korallrev langs mange kystlinjer — tegn på klimaforandringer er overalt. Verdenssamfunnet er i dag ved et kritisk veiskille. Det vi gjør i dag vil forme klimaet våre barn og barnebarn blir født inn i.

Men dette handler ikke bare om fremtiden. Det er også umiddelbare fordeler ved å forhindre forurensing av miljøet: renere luft, lavere energikostnader og nye vekstnæringer. Alt dette står på spill under COP21. Representanter for over 200 land forhandler der om en omfattende klimaavtale for verden etter 2020. Mer enn noensinne opplever vi nå vilje til å gjøre noe med global oppvarming og dens konsekvenser, både blant politiker og folk flest. Over 160 land som sammen er ansvarlig for rundt nitti prosent av verdens utslipp har meldt inn sine klimamål før konferansen. Dette er et stort skritt fremover og en forandring fra tidligere. Til sammenlikning er bare omtrent tretti prosent av verdens klimagassutslipp dekket av Kyoto-avtalen fra 1997.

USA har en ambisiøs plan for klimatiltak, og oppfordrer andre land til å være like ambisiøse. Under President Obama har USA redusert CO?-utslipp, tredoblet produksjon av vindkraft og tjuedoblet produksjonen av solkraft. Vi har innført strenge krav for drivstoff slik at amerikanske biler bruker mindre bensin, strømbruken er mer effektiv og historisk store arealer av land og vann har blitt beskyttet for kommende generasjoner. Samtidig har amerikansk økonomi vokst, noe som beviser at økonomisk vekst ikke er avhengig av CO2-utslipp.

USAs Clean Power Plan som ble lansert sist sommer, legger opp til trettito prosent reduksjon av CO?-utslipp fra strømproduksjon innen 2030. Strømproduksjon står i dag for en tredjedel av USAs CO2-utslipp, og en slik reduksjon vil spare oss over femti milliarder dollar i kostnader relatert til klima og helse.

Kina, India og Brazil har også forpliktet seg til utslippskutt, og med slike land med på laget har vi en stor mulighet til å få til en transformativ plan. I Paris forhandler USA for en effektiv avtale som fortsetter å drive frem ambisiøse klimatiltak fra alle land, samtidig som den anerkjenner forskjeller mellom landene. Avtalen bør ha et langsiktig rammeverk, med høye standarder for ettersyn og kontroll, som oppfordrer land til å utvide målene over tid. Avtalen må også inneholde økonomisk og teknisk støtte til land som trenger hjelp til å gå over til lavutslippsløsninger.

Byer, bedrifter og enkeltpersoner spiller alle en viktig rolle i å gjøre klimapolitikk til handling. Tidligere borgermester av New York, Michael Bloomberg, leder C40, et nettverk hvor verdens største byer deler proaktive tiltak for å håndtere klimaforandringer.  Over åtti av USAs største selskaper, deriblant supermarkedkjeden Wal-Mart, metallselskapet Alcoa og Coca-Cola, har signert The American Business Act on Climate Pledge, som forplikter dem til en rekke klimatiltak, fra investering i fornybar energi til reduksjon av søppel. Som enkeltpersoner kan valg vi tar hver eneste dag ha stor kumulativ effekt, fra hva slags kaffe vi velger til hvordan vi reiser til jobben.

Med ledere og representanter fra nesten alle verdens land nå samlet i Paris, har vi en historisk mulighet til å få til en omfattende og varig avtale. Vi har politisk vilje og støtte fra befolkningen til å få det til, men det krever imøtekommenhet og pragmatisme fra alle parter. For en lysere og tryggere framtid må vi handle nå.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook