DEBATT

Forhandlingsvilje ga fredspris

Dialogkvartettens arbeid viser at sivilsamfunnet kan spille en avgjørende rolle i et lands demokratisering.

KVARTETTEN: Fredsprisvinnerne på Nobelinstituttet i går. Fra venstre: Houcine Abbassi, Wided Bouchamaoui, Abdessatar Ben Moussa og Fadhel Mahfoudh. I dag får de prisen. Foto: Odd R. Andersen / AFP / NTB Scanpix
KVARTETTEN: Fredsprisvinnerne på Nobelinstituttet i går. Fra venstre: Houcine Abbassi, Wided Bouchamaoui, Abdessatar Ben Moussa og Fadhel Mahfoudh. I dag får de prisen. Foto: Odd R. Andersen / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I år vant Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog Nobels fredspris. De mottar prisen for sitt bidrag til å bygge demokrati i Tunisia. Som representanter fra Norges sivilsamfunn ønsker vi å hedre kvartetten og det tunisiske sivilsamfunnet med et storslagent fakkeltog og folkefest i dag.

Tunisia var det første landet som virkelig fikk merke folkets misnøye under den arabiske våren i 2011. Det er også det første, og så langt eneste, landet hvor man kan vise til en vellykket demokratiseringsprosess som resultat. Årets fredsprisvinnere har mye av æren for dette. Gjennom en fredspolitisk prosess med dialog som fremste virkemiddel reddet kvartetten landet fra ytterligere konflikt. Kvartetten bidro til at Tunisia på få år etablerte et konstitusjonelt styresett med grunnlovsfestede rettigheter for hele befolkningen, uavhengig av kjønn, politisk ståsted og religiøs tro.

Dialogkvartetten ble dannet i 2013 som et resultat av en demokratiseringsprosess nær kollaps. Kvartetten består av fire organisasjoner som representerer ulike lag av det tunisiske sivilsamfunnet: fagbevegelsen UGTT, arbeidsgiverorganisasjonen UTICA, menneskerettighetsorganisasjonen LTDH og advokatforeningen ONAT. Gjennom dialog med både regjeringspartiene og opposisjonen styrket kvartetten sivilsamfunnet og menneskerettighetene, i et samfunn som fortsatt var preget av årtier med undertrykkelse og overgrep. Resultatet ble et veikart for demokratisk overgang, og den nye grunnloven er i dag kjent som regionens mest demokratiske.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer