Vi har det siste året hatt en offentlig debatt om såkalt «fiendtlig arkitektur.» Som barneregla «lufta er for alle», må også det offentlige byrom være tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomi, funksjonshemning, sosial status og helse - for å nevne noe.
Det er en tendens til å kommersialisere det offentlige byrom, og hvor de mindre kjøpesterke grupper er uønsket. De gamle bytorg er erstattet av kjøpesentrene, hvor av mange av dem sier: handlende skal ikke forstyrres av politikere eller det lokale organisasjonsliv.
Den statlige eier på Oslo Sentralstasjon ser det som et problem at bostedsløse fattigfolk tar seg en pust på en benk, og vil la svaret være: flere av sitteplassene bør forbeholdes serveringsstedene. Dermed skyver man vekk fattigkaren som kanskje må tigge for å få noen kroner til en kaffekopp. Mer kommersialisering.
Diskusjonen i sommer var på parkbenker, som var utstyrt med armlener for å forhindre at bostedsløse skulle legge seg nedpå for å hvile ut noen minutter. Men det samme behov kan en gammel dame ha, eller en med hjerteproblemer.
Dette handler selvsagt om mer enn arkitektur. Når grunneierne i det offentlige rom på Tjuvholmen ga vekterne beskjed om å jage vekk fattigfolk som samlet tomflasker for å pante dem, er det fattigfolk de ikke ønsker skal være synlig for mer kjøpesterke kunder.
Det er - dessverre - også mye av hensyn til handelsstanden og tilreisende turister at Oslo kommune mener det er riktig å sette inn politi for å kjeppjage rusavhengige i Oslo sentrum. Men rusavhengige kan ikke avoppfinnes. Et sted må de jo være, og det er ikke bedre at de nå gradvis trekkes over til boområder i Gamle Oslo og Grünerløkka.
Dette handler om kommers. Men kanskje handler det første og fremst hva slags holdning vi har, og bør ha, til annerledeshet. De som ikke er helt streite og A4. Som kler seg annerledes, har annerledes hudfarge, har annerledes matvaner, har sosiale eller helsemessige problemer, har andre kulturpreferanser eller kanskje har en annen kommunikasjons- og ytringsform. Som ikke opptrer helt som det store flertallet. Forskjelligheten kan være så mangt. I Pax Forlag utga vi en gang en bok med en provoserende tittel: «Det er Oslo som ligger avsides». Kanskje vi av og til har godt av å snu opp ned på vedtatte sannheter. Kanskje vi alle egentlig ikke er så streite på alle områder. Kanskje vi alle har et område hvor vi ikke er så helt A4.
Det er viktig at vi kan skape en tolererende og inkluderende kultur. En inkluderende by, som grunntenkningen i barneregla: «Lufta er for alle.»
