Vi har det siste året hatt en offentlig debatt om såkalt «fiendtlig arkitektur.» Som barneregla «lufta er for alle», må også det offentlige byrom være tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomi, funksjonshemning, sosial status og helse - for å nevne noe.

Det er en tendens til å kommersialisere det offentlige byrom, og hvor de mindre kjøpesterke grupper er uønsket. De gamle bytorg er erstattet av kjøpesentrene, hvor av mange av dem sier: handlende skal ikke forstyrres av politikere eller det lokale organisasjonsliv.

Den statlige eier på Oslo Sentralstasjon ser det som et problem at bostedsløse fattigfolk tar seg en pust på en benk, og vil la svaret være: flere av sitteplassene bør forbeholdes serveringsstedene. Dermed skyver man vekk fattigkaren som kanskje må tigge for å få noen kroner til en kaffekopp. Mer kommersialisering.

Diskusjonen i sommer var på parkbenker, som var utstyrt med armlener for å forhindre at bostedsløse skulle legge seg nedpå for å hvile ut noen minutter. Men det samme behov kan en gammel dame ha, eller en med hjerteproblemer.

Dette handler selvsagt om mer enn arkitektur. Når grunneierne i det offentlige rom på Tjuvholmen ga vekterne beskjed om å jage vekk fattigfolk som samlet tomflasker for å pante dem, er det fattigfolk de ikke ønsker skal være synlig for mer kjøpesterke kunder.