Overgrepene nyttårsaften i Köln er oppsiktsvekkende i sitt omfang. Uhyggelige fordi overgriperne tilsynelatende ga blaffen i at de ble observert og politiet var i området. Det er en form for uregjerlig selvtekt som Europa ellers bare ser når hooligans går amok.

Men det var ikke overraskende at det var rettet mot kvinner.

Norske kvinner kan identifisere seg med den redselen og maktesløsheten kvinnene på jernbaneplassen har beskrevet da de ble omringet av hundrevis av menn som truet, klådde, ranet og slo. Heldigvis ikke fordi alle kvinner har opplevd noe så dramatisk, men fordi de fleste av oss har vokst opp med advarselen ringende i ørene; vær forsiktig når du er ute om kvelden. Gå ikke alene, ikke drikk for mye, pass deg for fremmede menn.

Det er en like selvfølgelig del av jenters oppvekst som slanking, sminking og pynting. Nyttårsaften opplevde tyske kvinner marerittet forholdsreglene skulle beskytte dem mot. Bare de var ikke alene. Det var ikke en mann. Det skjedde på et offentlig sted i en stor folkemengde. Rop om hjelp druknet i festfyrverkeri.

Overgriperne er beskrevet som nord-afrikanere og arabere. Hvorvidt de var flyktninger er ikke brakt på det rene, men noen av de pågrepne er knyttet til asylmottak i nærheten. Fra Stockholm rapporteres om liknende overgrep på en ungdomsfestival, angivelig begått av unge afghanske asylsøkere. Felles for hendelsene er at de ikke har blitt tatt på alvor av politiet. Så politiet kan ikke beskyldes for å diskriminere. Både i Köln og Stockholm ble de forsøkt dysset ned. I Köln formante borgermesteren jenter om å holde fremmede menn på en armlengdes avstand; i Stockholm vurderte politiet og arrangørene å separere kvinner og menn. Gamle og velkjente løsninger, som er utbredt verden over.