KOMMENTARER

Hvis Ibsen og Hamsun ikke står på læreplanen, blir kulturarven for eliten.

Krev klassikerne tilbake.

KLASSIKERNE SOM BLE FREMMEDE: Når lærere kan velge hvilke bøker elevene skal lese, kan terskelen senkes for lavt. Ibsen og Hamsun bør inn på læreplanen igjen. Her fra fjorårets oppsetning av «Peer Gynt» ved Gålåvatnet. Foto: Bård Gundersen / Peer Gynt-stemnet.
KLASSIKERNE SOM BLE FREMMEDE: Når lærere kan velge hvilke bøker elevene skal lese, kan terskelen senkes for lavt. Ibsen og Hamsun bør inn på læreplanen igjen. Her fra fjorårets oppsetning av «Peer Gynt» ved Gålåvatnet. Foto: Bård Gundersen / Peer Gynt-stemnet. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det ropes varsko i den litterære skogen. Klassikerne i norsk litteratur står ikke lenger på læreplanen i den norske skolen. I løpet av vinteren har Klassekampen satt søkelys på årsaker og virkninger av den nye friheten: Lærerstudenter som ikke kjenner litteraturhistorien og ikke kan tolke tekster på en grundig måte, felles referanser som forsvinner.

Når lærerstudentene selv ikke har måttet lese klassikere, blir denne overfladiskheten en følgefeil i systemet. Det er all grunn til å lytte til varslerne, og igjen begynne å bygge opp et obligatorisk og felles litteraturpensum for elevene.

For valgfrihet er ikke alltid et gode. I et fag som norsk åpner det for å senke terskelen omtrent til gulvhøyde, og bruke skoletimene på å la elever lese lett stoff de kanskje ellers ville lest på fritiden. I en flimrende skjermjungel er det uansett et gode at ungdom leser, og det er ingen grunn til å sette seg til doms over valgene deres. Men spørsmålet om hva de bør lære på skolen er litt annerledes. Der er de for å tøyes, ikke for å underholdes.

Og de er der for å få dannelse. Dannelse er og blir et omstridt og ullent begrep. Det har et tynt støvlag over seg, og er lett å skubbe til siden når det blir snakk om ferdigheter som har en mer åpenbar nytte, og, ikke minst, som er lettere å måle. Men en grunnleggende dannelse er skoleelever vel forunt. Og konsekvensene av at det forsvinner som ideal, er ikke ønskelige. Da blir kulturarven forbeholdt eliten.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer