CAPE TOWN (Dagbladet):  - Lady! You shouldn't go around here by yourself, it's getting dark.

En mann i selvlysende vest roper til meg fra andre siden av gata, jeg tror han er politi. Jeg er på vei nedover en sidegate i en av Cape Towns travle turiststrøk, det er kveld. Jeg smiler unnskyldende og knuger instinktivt litt ekstra på veska som henger over skulderen. Jeg har spist på en restaurant litt lenger opp i gata og nå er jeg på vei ned til hotellet igjen. I noen sekunder kjenner jeg frykten knyte seg i magen.

Først når jeg er tilbake på hotellet blir jeg sint. Sint på han som ber meg om å passe meg, sint på samfunnet som har lært ham den bakvendte leksa det er å be meg om å passe på. Og til slutt blir jeg sint på meg selv fordi jeg lot meg selv, i noen sekunder, overvinnes av frykt.

All den volden som en del kvinner faktisk blir utsatt for i dag holdes i live av den destruktive frykten den sprer rundt seg.

Jeg er ikke dum. Jeg vet at det finnes en viss fare i det å være en kvinne alene i et fremmed land, men jeg vet enda bedre at statistisk sett har jeg mye mer å frykte i hjemmet. Sør-Afrika er et land preget av et alvorlig problem med vold mot kvinner, spesielt den seksualiserte.