Den grove mobbesaken, som også omfattet seksuelt overgrep, er mye omtalt i media. Line (25) gikk til sak mot Malvik kommune for skader mobbingen påførte henne i skoletiden. I likhet med tusenvis av mobbeofre sliter hun med med posttraumatisk stresslidelse, anoreksi og depresjon.
Rettssaken kostet blod og tårer, men hun ble trodd. Mobbedommen var knusende og krystallklar, men kommunen anket likevel 18. desember i fjor.
Som mamma har jeg selv kjent på avmaktsfølelsen i en mobbesak. Til daglig jobber jeg som kommunikasjonsrådgiver og bidrar frivillig i Foreningen Mobbing i Skolen, som gir råd og hjelp til fortvilte foreldre. Min erfaring er at kommunikasjon er en viktig nøkkel for å løse mobbesaker, og at det er uhyre lett å trå feil når sterke følelser er involvert. Mobbesaken fra Malvik kjenner jeg kun fra media, slik de fleste gjør.
Sett utenfra fremstår kommunens kommunikasjon etter anken som en oppskrift på dårlig krisehåndtering og tapt omdømme. I tillegg ser vi for første gang at mobbeofferets bruk av sosiale medier og dynamikken i disse ga saken et utfall som andre kommuner med fordel kan lære av.
Inntil nylig har det vært nærmest umulig for mobbeofre å vinne frem i en erstatningssak overfor en kommune. Det handler delvis om at sakene ligger langt bak i tid og er foreldet. Dels er kravene til skriftlig dokumentasjon vanskelige å oppfylle for å bevise lovbrudd.
Artikkelen fortsetter under annonsen
For mobbeofre med alvorlige senskader er det en blytung kamp å ta saken til retten. Mange har verken krefter eller ressurser til å gå til sak mot en motpart med langt større økonomiske muskler og et mektig system i ryggen. Kun en håndfull dommer de siste årene har banet veien for at David i det hele tatt kan vinne over Goliat.
For ei jente som nødig oppsøker offentligheten var det modig å la rettsaken gå for åpne dører. I rettssalen brettet hun ut sine mest intime detaljer om sykdom og privatliv.
Da kommunen anket dommen opprettet Line en blogg der hun tok til motmæle mot kommunen under fullt navn. Bloggen ble hennes åpne kommunikasjonskanal mot en kommune som gjemte seg bak taushet.
Hun la ut dommen i sin helhet og delte relevant informasjon. Slik kunne omverden sette seg inn i saken og gjøre seg opp en mening. Hun beskrev følelsesladd hvordan rettsaken hadde tappet henne for krefter og redselen for hva en ny rettssak ville bety for liv og helse.
Retorisk spurte hun om politikerne mente at hun løy, og viste til at dommen var basert på 500 sider skriftlig dokumentasjon. Blogginnlegget ble i løpet av få dager lest og delt av tusener. Slik ble hennes nakne ord mektige våpen.
På tross av at Line ba om åpen politisk behandling, vedtok formannskapet bak lukkede dører å anke dommen med knapt flertall. Kommunen kommuniserte via en ordknapp pressemelding som ikke ga innsyn i argumentene for anken. I Malviknytt leste vi at de kalte dommen sarkastisk, som må betegnes som svært uheldig ordbruk.
Kommunen ville innkalle tidligere medelever som vitner i ankesaken, og vi satt igjen med inntrykket av at en svært syk jente skulle tvinges til å møte tidligere mobbere i en ny rettsrunde. Koste hva det koste ville.
Dette satte sinnene i kok i hele landet, og kritikken haglet i avisenes kommentarfelt og på sosiale medier. Politikerne gjorde seg utilgjengelige for media, som fortsatte å skrive om saken.
Gradvis ble mer informasjon lekket i media, og politikerne som hadde stemt mot anken stod frem.
Ifølge medieovervåkingsverktøyet Retriever fikk saken bred omtale nasjonalt. Det ble stilt kritiske spørsmål til at politikerne ikke svarte på spørsmål, til deres kompetanse og kunnskap for å anke dommen, og deres habilitet, fordi to av politikerne hadde vært lærere ved den aktuelle skolen.
Ordføreren ble massivt konfrontert på Twitter, svarte ikke der heller og ble møtt med harme. Mange tenkte nok som meg: forstår de ikke at de skjemmer seg ut?
Etter massiv folkelig kritikk i sosiale medier trakk kommunen omsider anken den 4. januar. Det var samme dag vi rystet fulgte nyheten om at en 13-åring som led av anoreksi døde av utmagring, der mobbing var en del av bakteppet. Kanskje spilte mediedramaturgien denne dagen inn på beslutningen?
Politikerne begrunnet retretten med menneskelige hensyn. Det lød hult på bakgrunn av at jentas helsetilstand allerede under rettsaken var svært alvorlig. Politikerne forstod åpenbart ikke sprengkraften en så følelsesladd sak skaper i opinionen. Og heller ikke at den nye medievirkeligheten og lokaldemokratiet krever åpen, ærlig og troverdig kommunikasjon.
Saken viser at sosiale medier er blitt en maktfaktor som lokalpolitikere må forholde seg til. Enten de liker det eller ikke.
God kommunikasjon er å svare åpent på journalisters spørsmål og gi befolkningen innsyn i hvorfor man tar de politiske beslutninger man gjør. Særlig når det foreligger en knusende og krystallklar dom, og beslutningen gjelder et hardt preget mobbeoffers fremtidige liv og helse.
For første gang ser vi at et mobbeoffer tar til motmæle mot kommunen via sosiale medier, får massive heiarop og vinner frem. Det vil flere kommuner erfare hvis de gjemmer seg bak taushet, bagatellisering og benektelser.
Line valgte åpenhet og gikk de ekstra milene på vegne av alle mobbeofre. Hun viste at det nytter å si fra og gir håp om reelt rettsvern for de mange ansiktsløse ofrene som er påført et ødelagt liv av kommuner rundt omkring i landet.
Jo visst kan David kan slå Goliat
