Manipulative rektorer

Vi trenger en grundig vurdering av hvordan informasjonen fra skolene rapporteres inn og presenteres.

Meninger

Dagsavisen har de siste dagene rettet søkelyset mot lærere og rektorer som manipulerer elevenes rapportering av mobbing i den årlige Elevundersøkelsen.

En lærer avisa har snakket med forteller om hvordan inspektøren ved skolen la begrensninger på elevenes svar: «Hvis dere skriver at det foregår mobbing, synes jeg det er rart. Jeg har god oversikt.»

Denne anekdoten støttes av funnene i en nylig publisert forskningsrapport fra NOVA, som viser at slik manipulering forekommer. Forskerne tror problemet kan være utbredt.

Det er selvfølgelig svært alvorlig hvis elevene ikke er frie til å rapportere om alvorlige hendelser. Det er like problematisk om nasjonale undersøkelser av miljøet ved skolene blir manipulert av lærerne.

Skolebyråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), vil nå «gå gjennom hele regelverket og rutiner for håndtering av mobbesaker». Det er nødvendig. Men her må også nasjonale politikere på banen.

Den mest sannsynlige forklaringen på manipuleringen, er at skolens ledelse vil unngå å få dårlige resultater på undersøkelsen, noe som blant annet vil være dårlig for skolens rykte.

Resultatene blir i dag presentert åpent og uten forklaring på Utdanningsdirektoratets Skoleporten.

Motivasjonen trenger ikke være uredelig. Hva elevene oppfatter som mobbing vil avhenge av klima på skolen.

Om det er et høyt konfliktnivå på skolen og dette anses for å være en naturlig del av hverdagen, kan det gjøre at elevene underrapporterer mobbing. Har derimot skolen et godt og konfliktfritt miljø, vil selv små konflikter kunne oppfattes som mobbing.

Det er forståelig at ledelsen ønsker å klargjøre grenseoppgangene mellom erting, konflikter og mobbing.

Men uansett hvor redelige motivene er, får manipuleringen flere alvorlige konsekvenser. For det første kan det hindre elever i å rapportere om mobbing. Dernest kan det ødelegge statistikken og informasjonen borgerne er ment å ha. Det ødelegger også datagrunnlaget for forskerne som skal analysere dem. Det er vi nødt til å unngå.

Vi står overfor et klassisk problem med målstyring, hvor de som blir målt manipulerer resultatene, framfor å gjøre noe med problemene det rapporteres om.

Det er i dette perspektivet politikerne bør ta tak i problemstillingen. Vi må ha en ny og grundig vurdering av hvordan informasjonen rapporteres inn og presenteres.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook