DEBATT

Kjønnsorganers ulikhet for loven

Har vi en lovgivning som er etnosentrisk i en slik grad at voldsutøvelse avhenger av offerets kulturelle tilhørighet?

Illustrasjonsfoto: Creative / NTB Scanpix
Illustrasjonsfoto: Creative / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I Dagbladet Magasinet 23. januar skriver Johanne Koivunen Hoff en innsiktsfull artikkel om økningen i intimkirurgi blant kvinner. Som juridisk interessert gynekolog er det vanskelig å forstå lovgivningen på dette feltet. I Straffelovens kapittel 25 om Voldslovbrudd finner en paragraf 284 som lyder:

«Med fengsel inntil 6 år straffes den som utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer. [...] Samtykke fritar ikke for straff».

Anatomisk er det ingen forskjell på å fjerne labia (indre kjønnslepper) og deler av preputiet (klitorisforhuden) som utgjør den vanligste varianten av intimkirurgi hos kvinner, og en omskjæring grad 2 hvor en nemlig også fjerner labia og deler av preputiet. Imidlertid tilsier forarbeidene til loven at den skal praktiseres slik Bente Moe, avdelingsdirektør i helsedirektoratet sier: «Frivillig kosmetisk kirurgi faller ikke inn under denne lovgivningen.»

Med andre ord: Dersom kvinnen Yana fra et land i Nord-Afrika kommer til meg som gynekolog og ønsker at jeg fjerner deler av hennes kjønnslepper fordi hun har en kulturell forventning om å se annerledes ut nedentil, risikerer jeg seks års fengsel om jeg utfører inngrepet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer