OSLO 22.01.2015 Foto: Siv Johanne Seglem /Dagbladet
Per Fugelli.
OSLO 22.01.2015 Foto: Siv Johanne Seglem /Dagbladet Per Fugelli.Vis mer

Raushetens ofre

Det er vanskelig å tro hva jeg leser.

Meninger

Per Fugelli har blitt et nasjonalt symbol på raushet og toleranse. Men rausheten kommer med en pris og det er andre som betaler.

Det er vanskelig å tro hva jeg leser når en av de mest fremtredende stemmene i norsk offentlighet ber oss roe ned fokuset på grunnleggende verdier som demokrati, rettsikkerhet, universelle menneskerettigheter, ytringsfrihet, likestilling og likeverd.

Per Fugelli har i løpet av de siste årene etablert seg som en inspirasjon for mange. Med tiden har han gått inn i rollen som en slags forvalter av raushet og et symbol på toleranse.Dessverre fremstår han først og fremst som en svadagenerator med lørdagens oppgjør med norsk integreringspolitikk.

Det er vanskelig å tvile på Fugellis gode intensjoner med sitt samfunnsprosjekt. Det betyr imidlertid ikke at han alltid har rett. Undervarme formuleringer om mangfold og respekt skjuler det seg en kald fremtidsvisjon for mange av de som bor i dette landet.

Det er en grunn til at det er vanskelig å ville innføre sharialover

Fugelli tar ikke bare til ordet for at det skal være lovlig å kjempe mot homofile, for å innføre sharialover, være mot likestillingen, demokratiet og ytringsfriheten. Det er allerede lov å være mostander av alt dette. Fugellis poeng synes å være at det er for vanskelig å kjempe en innbitt kamp mot våre grunnleggende verdier. Han har kanskje rett i at det er vanskelig, men det er på ingen måte en dårlig ting. Derimot er det et resultat av en århundrelang kamp for et friere samfunn. I et demokrati skal alle få mene det de vil, men jeg finner meg faktisk ikke i et krav om å omfavne verdier som rangerer mennesker etter tro, legning eller kjønn.

Dersom vi ikke lykkes i å bygge et samfunn der de aller, aller fleste slutter opp om grunnleggende fellesverdier er det ikke slike som Fugelli som taper. Verdier som ytringsfrihet, likestilling, religionsfrihet og menneskerettigheter er nemlig ikke bare verdier. Det er også rettigheter. Dersom vi sier at det er greit at mennesker som kommer hit ikke respekterer disse, er det de svakeste som taper. De som betaler prisen for Fugellis toleranse vil i realiteten være kvinner og homofile i lukkede innvandrermiljøer, innfødte nordmenn som ikke har råd til å flytte og alle som ønsker seg en friere fremtid enn fortiden de flyktet fra.

Et mer klassedelt samfunn
Resultatet er et klassedelt samfunn der de som har muligheten flytter ut av deler av bykjernen, mens de som blir igjen må ta regningen for en halvhjertet integreringsjobb. Det er et samfunn hvor sentrale rettigheter i praksis vil være opphevet for deler av befolkningen.

Allerede er det mange som betaler prisen for en integreringsjobb som ikke gjøres godt nok. For samfunnsdebattanter som Fugelli kan det nok bidra til meningsmangfoldet at ikke alle aksepterer homofili, men prøv å være lesbisk innvandrer og muslim så er det såkalte meningsmangfoldet et hinder for å kunne leve et fritt liv.

Alle som mener at større aksept for å ville styre samfunnet etter religiøse leveregler, homohat og kvinneforakt bør sette seg inn i situasjonen til de som betaler prisen. De burde ta en prat med kvinnen møtte jeg i Stockholm i forrige uke som hadde brutt ut av tvangsekteskap og jevnlig ble spyttet i ansiktet i en av byens forsteder for «synden» hun hadde begått. Med kvinnene som opplever strengere moralsk og sosial kontroll her enn i landene de flyktet fra. Med homofile muslimer som ikke kan gå på byen fordi taxi-stoppet er for nærme utestedet og de vet at en observasjon på feil sted vil føre til vanære for hele familien.

De som kjemper for frihet fortjener vår støtte
En annen ting Fugelli hopper bukk over er de som kjemper for mer frihet innenfor sine egne miljøer. Liberale muslimer og sekulære mennesker fra muslimske land. Folk som faktisk setter langt større pris på friheten og verdiene i landet de flykter til enn mangelen på frihet i landene de flyktet fra. Alle disse svikter vi med misforstått toleranse. De som stadig kjemper for frihet både trenger og fortjener vår støtte langt mer enn de som sloss for det motsatte.

Rettigheter som ytringsfrihet, frihet til å elske hvem man vil, rettsikkerhet, likestilling og demokrati er ikke vennlige anbefalinger i vårt samfunn. Det er grunnleggende rettigheter og vi har en plikt til å sørge for at de gjelder for alle mennesker. Det blir for lettvint å se gjennom fingrene med reaksjonære holdninger under dekke av toleranse og raushet. Det er en integreringsmodell som fører til mindre frihet for flere mennesker, selv om Fugelli selv neppe vil merke noen forskjell.

Det er tydeligvis fortsatt lett å tåle den urett som ikke rammer en selv.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook