DEBATT

Oppvask om husvask

Kritikere av et klassesamfunn og elendige arbeidsvilkår omtales som «moralister» av tenketanker på egen politisk banehalvdel. Men klassekamp har aldri vært moralisme.

LYST PÅ VASKEHJELP? Kvinner gjør i 2016 fremdeles dobbelt så mye husarbeid som menn. Med sekstimersdag for alle blir det tid til å vaske selv, og å lære ungene både vedlikehold og hygiene i samme slengen, skriver kronikkforfatterne. Foto: Argus / Samfoto / NTB Scanpix
LYST PÅ VASKEHJELP? Kvinner gjør i 2016 fremdeles dobbelt så mye husarbeid som menn. Med sekstimersdag for alle blir det tid til å vaske selv, og å lære ungene både vedlikehold og hygiene i samme slengen, skriver kronikkforfatterne. Foto: Argus / Samfoto / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Å være kritisk til at folk bruker vaskehjelp er ikke å moralisere over folks valg eller liv. Mange som trenger den type hjelp kan nok ha gode grunner til det. At noen hver hadde satt pris på innleid renhold i hektiske hverdager er opplagt. Kanskje hadde det gjort familielivet lettere. Kanskje hadde vi hatt mer overskudd til hverandre, lønnsarbeid og hobby.

Men kanskje er det å ha innleid renhold i hjemmet i dag såpass problematisk på en strukturelt nivå at vi har gode grunner til å unngå kjøpe inn denne type hushjelp?

Det er her kritikken ligger: På forhold i bransjen, på et samfunn som ikke tar nok vare på kampen til denne yrkesgruppen som trenger en lønn å leve av. Klassekampen viste i sin sak at fast ansatte vaskehjelper i Norge har en årslønn på rundt 290000 kroner, langt under gjennomsnittslønnen i dag. Han eller hun som vasker ditt hjem kommer ikke hjem til eget nyvasket hus, for å si det enkelt.

En skepsis mot denne type tjenester er også en bekymring rundt utvikling mot et samfunn formet rundt en «herskap og tjenere-logikk», framfor et samfunn med kollektiv innsats for et bedre liv for alle. For dersom det er sånn at selv privilegerte friske folk med fleksible lederjobber ikke klarer å gjøre husvasken selv, så burde det og være et signal om at også andre sliter med dette. I så fall burde dette være en gyllen anledning for tenketanker på venstresiden til å framheve viktigheten av å kutte i normalarbeidsdagen og innføre en arbeidstidsreduksjon.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer