DEBATT

Mytene om reindrift

UNESCO bør vurdere å gi reindriften status som verdensarv.

NØKKELNÆRING: Veiing av rein (FEA) i sameland. Artikkelforfatterne mener samisk reindrift er en økologisk bærekraftig næring. Foto: Ingun A. Mæhlum / Dagbladet
NØKKELNÆRING: Veiing av rein (FEA) i sameland. Artikkelforfatterne mener samisk reindrift er en økologisk bærekraftig næring. Foto: Ingun A. Mæhlum / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Den samiske reindriften i Norge har et dårlig rykte. Uavhengig av de faktiske dyretallene har det lenge blitt hevdet at det er for mange reinsdyr. Samtidig som sauer og geiter gjerne betraktes som miljøhelter, blir reinsdyr nesten utelukkende tildelt skurkeroller i den norske offentligheten. Dette gjelder særlig reinen på Finnmarksvidda. Antall rein har variert mye de siste tiårene. Uansett antall dominerer en forestilling om at det alltid er for mange rein på vidda.

Samisk reindrift, som finnes på 40 prosent av Norges areal, blir altså sett på som en trussel og ikke en berikelse for det norske kulturlandskapet. Miljøvernere, biologer, statsansatte agronomer og politikere fra alle partier har vært aktive i å kritisere reindriften. I dag kan derfor Rasmus Hansson fra MDG fri til miljøengasjerte velgere ved å henvise til reindriften i Vest-Finnmark som «Norges største offentlig finansierte dyretragedie» (Dagbladet 6. desember 2014).

Siden 1980-tallet er det blitt stadig gjentatt i majoritetssamfunnet at det er for mange rein i forhold til lavmattene på Finnmarksvidda, selv med lite støtte i forskningen. Dette ble også ukritisk gjentatt i Riksrevisjonens rapport fra 2012, hvor det påstås at «store deler av Finnmarksvidda er overbeitet, som følge av et for høyt reintall».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer