UØNSKET: Sak: Aftenpostens korrespondent Silje Kampesæter kastes ut av NATO-landet Tyrkia. Hun har rapportert fra de kurdiskdominerte områdene i sørøst der det har vært borgerkrigslignende tilstander det siste halve året.  Foto: espen Egil Hansen / Aftenposten / NTB Scanpix
UØNSKET: Sak: Aftenpostens korrespondent Silje Kampesæter kastes ut av NATO-landet Tyrkia. Hun har rapportert fra de kurdiskdominerte områdene i sørøst der det har vært borgerkrigslignende tilstander det siste halve året. Foto: espen Egil Hansen / Aftenposten / NTB ScanpixVis mer

Tyrkisk sensur blir het potet for Brende

Tyrkia kaster ut Aftenpostens korrespondent. Velkjent taktikk fra autoritære regimer.

Kommentar

Utenriksminister Børge Brende har nylig presentert UDs nye satsing på menneskerettigheter og pressefrihet. Da er det helt naturlig at han benytter anledningen til å kreve at tyrkiske myndigheter gir Aftenpostens korrespondent Silje Kampesæter de presseakkreditivene og den oppholdstillatelsen hun trenger for å rapportere fritt fra Tyrkia. Nå må hun forlate landet uten noen offisiell begrunnelse for hvorfor hun er uønsket.

Vi kjenner lusa på gangen. Regimer som ikke trives i medias søkelys finner ofte påskudd til å arrestere landets egne pressefolk. Overfor utenlandske korrespondenter er den foretrukne metoden inndragning av arbeidstillatelse og visa. Jeg har sett metoden på nært hold i Kina. Hvert år i desember, før visa-utløp ved nyttår, holdes kritiske journalister på pinebenken før tillatelsen fornyes en av de siste dagene før årsskiftet. De siste åra, etter at Xi Jinping kom til makten, har noen ikke fått papirene sine. Det har rammet flere fra New York Times, Melissa Chan fra Al-Jazeera og nå sist den franske journalisten Ursula Gauthier.

Nå er det Tyrkia som strammer inn. Ifølge nettstedet Al-Monitor, som spesialiserer seg på nyheter og analyser fra Midtøsten, risikerer utenlandske korrespondenter å bli betraktet som «spioner» når de rapporterer saker som kan være sensitive i myndighetenes øyne. Det kan eksempelvis gjelde kurdiske spørsmål. Aftenposten erfarer at utkastelsen av Kampesæter har sammenheng med at hennes tyskfødte samboer har foreldre med kurdisk bakgrunn. Motivet er uinteressant; når en av våre alliansepartnere i NATO kaster ut en norsk journalist uten begrunnelse, er det en sak for norsk UD.

Det er et mønster i jakten på korrespondenter i Tyrkia nå. I oktober ble nederlandske Frederike Geerdink arrestert i Diyarbakir. Tyrkisk politi ransaket huset hennes og anklaget henne for å ha lovprist terrorister og injuriert den tyrkiske staten på Twitter. Takket være den nederlandske utenriksministeren som tilfeldigvis befant seg i Ankara samtidig, ble hun løslatt etter noen timers avhør.

Amberin Zaman, korrespondent for The Economist, ble av selveste president Erdogan i en TV-sending kalt «skamløs kvinne» som burde «kjenne sin plass». Korrespondenter fra Der Spiegel, New York Times, CNN og ARD har opplevd å bli trakassert.

Hetsen blir mangedoblet, og i mange tilfeller direkte truende, via sosiale medier, ifølge Al-Monitor.

Tyrkias egne pressefolk risikerer naturligvis mer. Ifølge Committee to Protect Journalists sitter 14 journalister i fengsel nå. To av dem, Erdun Gül og Can Dündar, er dømt til livstid for å ha dokumentert en tyrkisk våpentransport til Syria i avisen Cumhuriyet. Erdogans Tyrkia tåler åpenbart ikke søkelys nå.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook