Det mest slående ved regjeringens 40 innstrammingsforslag er viljen til å gjøre livet vanskelig for barn og unge på flukt. Mens statsråd Sylvi Listhaug er bekymret for egne barn, argumenterer hun for tiltak som i praksis vil gjøre det umulig for mange barn å gjenforenes med far i Norge, og som vil påføre enslige barn og unge psykiske helseproblemer.

Stortinget har gjennom forlik sendt en bestilling til regjeringen om å iverksette tiltak det er bred enighet om. I stedet for å følge opp dette, har regjeringen kommet med en mengde nye forslag. Mange går mye lenger enn innholdet i stortingsforlik og samarbeidsavtaler med mellompartiene. For å oppnå Europas strengeste asylpolitikk, er regjeringen villig til å svekke grunnleggende rettigheter for barn og unge, enten de er etterlatt i Syria, befinner seg i nærområdene eller de har kommet til Norge som enslige mindreårige asylsøkere.

Regjeringen vil at krav om fire års arbeid eller utdanning og høyere inntektskrav for familiegjenforening skal gjelde også for flyktninger. Forslaget vil i realiteten avskjære mange syriske barn og deres mødre fra å gjenforenes med fedre i Norge før det har gått seks-sju år. Dette er familier med beskyttelsesbehov, hvor svært få foreldre har mulighet til å få arbeid og dermed kunne forsørge seg selv i Syrias nærområder.