Det skal ikke så mye til før en som hevder å kjempe for kvinner, kjemper mot dem, eller før det er lettere å se flisa i sin søsters øye enn bjelken hos seg selv.

På parolemøtet før 8. mars-markeringen i Oslo skal 17-årige Anna Dåsnes fra Unge Venstre, som hadde fremmet et forslag om å bytte ut «Håndhev sexkjøpsloven» som parole, blitt møtt med grove motargumenter fra samfunnsdebattant Kari Jaquesson, som mente at jentene som stod for dette standpunktet burde «suge ti pikker om dagen» for å forstå hvordan det ville være å jobbe på bordell.

Dette er den samme Jaquesson som i fjor vår reagerte kraftig på å bli spilt av en pornoskuespiller i en Trygdekontoret-sketsj, og ga sin velsignelse til en PFU-klage på hennes vegne, med den begrunnelse at «det er skadelig når man svarer i en debatt med penetrering av meningsmotstanderen. Det gjør det vanskeligere for kvinner å uttale seg og hindrer rommet for debatt».

Dobbeltmoralen er så utsøkt at det nærmer seg den perfekte symmetri.

For andre enn de tre jentene kan hele opptrinnet virke mest som en artig illustrasjon av hvordan prinsipper ikke er så prinsipielle med en gang det er snakk om folk man ikke er enige med. Men den lille krangelen tåler å bli satt i en større sammenheng. Ikke fordi jentene fikk motstand, det er naturlig på et møte om slike temaer, men på grunn av formen og ordvalget.