Puddelen bommer på mål

Josimar svarer Morten Pedersen.

Debattinnlegg

• Kronikken er et tilsvar til Morten Pedersens kommentar «Josimars heksejakt på Solbakken og Hallén ødelegger bladets gode journalistikk».

Innimellom er det litt frustrerende å bli eldre. Ting som man synes var bra før, er plutselig ikke bra lenger. Ett eksempel er Politiskolen-filmene. Et annet er Dagbladet, for eksempel personifisert gjennom avisens mangeårige fotballkommentator Morten Pedersen.

Hukommelse er jo ikke noe man har, det er noe man mister.

Og personlig kan jeg ikke huske sist Pedersen hadde noe på trykk som ikke bare var en samling ord som ga liten eller ingen mening, ispedd klamme ordspill og nødrim.

Sånn sett kan man kanskje løfte Morten Pedersens kommentar-artikkel til det som tilsynelatende et samlet medie-Norge utelukkende er opptatt av i disse dager: Inntekter.

Hvordan skal avisene tjene penger?

Ja, hvordan i all verden skal Dagbladet kunne tjene penger på at man trykker noe blottet for innhold? Med slike tekster som det Pedersen jevnlig presenterer for Dagbladets stadig mer eksklusive lesergruppe, er det kanskje ikke så rart at inntektene uteblir.

Det Morten Pedersen og Dagbladet burde være mer opptatt av er et annet som begynner på "inn", men som slutter med "hold". Innhold gir inntekter. Det er Josimars forretningsidé.

Nok om mannen, la oss heller ta ballen.

Under titlene «Vaktbikkja biter seg selv i halen» (papir) og «Josimars heksejakt på Solbakken og Hallén» (nett) kommer Morten Pedersen med en rekke skråsikre påstander om Josimar. Det er helt legitimt. Vi liker debatt.

Pedersens påstander har én ting til felles, ingen av dem belegges eller dokumenteres.

Og da tilfører ikke kommentar-artikkelen til Pedersen debatten noen verdens ting. Som man sier på engelsk: Opinions are like assholes - everybody?s got one.

La oss se på påstandene i Morten Pedersens tekst i kronologisk rekkefølge.

Påstand 1: «I tillegg til sin selvoppnevnte status som vaktbikkje avslører bladet også en skjult agenda.»

Her burde vel Pedersen begrunne påstanden om "selvoppnevnt status som vaktbikkje". Det gjør han ikke, han bare konstaterer.

Videre hevder han at Josimar har en skjult agenda (som, om vi tolker ordmassen til Pedersen korrekt, handler om å sverte fotballpresident Yngve Hallén og fotballagent Jim Solbakken).

Vi innrømmer det, Josimar har en agenda: Å lage et best mulig fotballblad. Vi driver med fotballjournalistikk og har ambisjoner om å dekke alt innen fotballen; som fagfelt, kulturfenomen, samfunnsaktør og politisk aktør, og som bransje. Ved å drive journalistikk på disse feltene har vi, ifølge Morten Pedersen, en agenda mot Hallén og Solbakken.

Påstand 2: «Josimar har gjennom en rekke artikler de siste åra insinuert, påstått og forsøkt å avsløre at agent Jim Solbakken er en skurk og at virksomheten hans ikke tåler dagens lys. De har ennå ikke klart å bevise noe som helst utover det vi som følger med alltid har visst — at fotballindustrien er full av snarveier, bløffer og hvite løgner.»

Josimar har omtalt Jim Solbakkens virksomhet i to artikler, første gang høsten 2014 og nå sist i forbindelse med vår 180 sider lange dokumentar om overgangssaken. Høsten 2014 skrev vi at Solbakken har sittet på begge sider av bordet ved flere overganger, noe som er et brudd på agentreglementet, og dokumenterte dette med åpne førstehåndskilder, kontrakter, epostutvekslinger og Solbakkens eget regnskap. På bakgrunn av vår artikkel, bestemte NFF at de skulle iverksette en granskning mot Ole Gunnar Solskjærs beste venn. Vi skal snu hver stein, sa generalsekretær Kjetil Siem.

Hva skjedde?

Ingen av Josimars åpne kilder, som sitter på essensiell dokumentasjon, ble kontaktet av NFF. Ingen betviler at dokumentasjonen Jim Solbakken sendte inn til NFF er korrekt. Men når man gransker lovbrudd i andre bransjer, leter man bak de offisielle papirene. Det ligger i bedrageriets natur at det på overflaten ser lovlig ut. NFF gjennomførte med andre ord ingen granskning, selv om Kjetil Siem hadde sagt at de skulle snu hver stein.

Morten Pedersen har rett når han skriver at fotballindustrien (i Norge representert ved blant annet NFF) er «full av snarveier, bløffer og hvite løgner».

Noe som bare understreker behovet for kritisk og undersøkende journalistikk på dette feltet.

Påstand 3: «Selv om retten har talt, er det relevant og god journalistikk å stille spørsmål ved VGP-saken (sic). Å gjøre Jim Solbakken til en slags hovedmafioso i en sak som fikk suspekte bein å gå på etter et møte mellom Inge André Olsen (Stabæk), Martin Andresen (VIF) og Truls Haakonsen (VIF), er det ikke. Men bruken av TV 2?s (sic) to upubliserte opptak av telefonsamtaler med Solbakken, der premisset for om samtalene var intervjuer aldri ble klargjort med agenten, forteller hvorfor. Når Josimar, som en utenforstående tredjepart synes det er helt greit å publisere (lekkede) opptak TV 2?s (sic) redaksjon holdt tilbake etter grundige presseetiske vurderinger, da oser det "ta rotta på Jim Solbakken" lange veier.»

Her er det mye å ta tak i.

Da Josimar begynte å kikke nærmere på overgangssaken omtrent på denne tiden i fjor, ante vi ikke at Jim Solbakken hadde en så sentral rolle. Solbakken hadde selv sagt til TV2 at han ikke var en del av Veigar Páll Gunnarssons overgang til Vålerenga. Men jo mer vi gravde, og dess mer informasjon vi fikk tak i, jo oftere gikk Solbakkens navn igjen. Og under arbeidet med dokumentaren ble det mer og mer tydelig at Jim Solbakken spilte en helt sentral rolle i overgangssaken.

Han opptrådte i en periode som Veigar Pall Gunnarsons agent, han var agent for Herman Stengel, han representerte Vålerenga i Gunnarssons overgang fra Stabæk, han var agent for Stabæk ved en eventuell fremtidig Stengel-overgang, han var mellommann på vegne av Stabæk da de ville inngå forlik med Nancy, og han representerte Nancy da Stabæk ville inngå forlik med den franske klubben.

Jim Solbakken representerte på et aller annet tidspunkt alle de involverte partene  i overgangssaken — bortsett fra Rosenborg. At dette innebærer flere brudd på agentreglementet er ikke noe å bry seg, spør du dommer Pedersen.

Så til bruken av de to upubliserte TV 2-intervjuene, som Morten Pedersen hevder TV 2 holdt tilbake etter «grundige presseetiske vurderinger».

Hvor har han det fra?

Josimar hadde ikke trykket disse intervjuene hvis vi ikke visste følgende:

Begge TV2-journalistene som gjorde intervjuene er helt klare på at det var intervjuer. Det ene intervjuet inneholder også en off the record passasje. TV 2-reporteren spør Solbakken: Er det greit at jeg også spør deg om noe "off the record".

Noe Solbakken samtykker til. "Off the record"-samtalen er selvsagt ikke publisert i Josimar.

I kjølvannet av vår dokumentar har TV 2 uttalt til VG at også de jobber med en dokumentar om overgangssaken. Man får ikke høye odds på at begge de tidligere upubliserte intervjuene vil få sin velfortjente plass i denne dokumentaren.

Påstand 4: «Å sverte fotballpresident Yngve Hallén har også vært på bladets kjøreplan.(...) Men når Josimar i lederen til dokumentet (sic) om VGP-saken (sic) nok en gang løfter Knut Høibraatens bok "Fotballagenten" fram som korrupsjonsbevis mot fotballpresidenten — et makkverk bokas forlag har beklaget på det sterkeste gjennom å legge seg langflate, inngå forlik og ta Yngve Halléns advokatutgifter, og etter Halléns ønske betale 10 000 kroner til Kirkens Bymisjon — for ikke å snakke om påstanden om at det var Hallén som i 2011 presset fram det uheldige salget av TV-rettighetene til CMore, da er det bare ett ord som gjelder: Agenda.»

Her må Morten Pedersen ha lest vår leder med dugg på brilleglassene. I lederen løfter vi ikke fram Høibraatens bok, men granskningsrapporten fra revisjonsfirmaet BDO, en granskning som ble iverksatt på bakgrunn av påstander i "Fotballagenten".

Granskerne fant en rekke regelbrudd. Det var ikke så farlig, mente Yngve Hallén da han presenterte rapporten, fordi ingen hadde gjort det for å berike seg selv, kun for idrettsklubbens beste.

Morten Pedersen konkluderte forøvrig på kommentatorplass følgende etter å ha "lest" BDO-rapporten: «Fotballpresidenten er hvit som snø».

Da er vi kanskje tilbake til hovedpoenget i Morten Pedersens kommentar: Agenda.

Pedersen lurer også Dagbla-leserne til å tro at han sitter med fasiten når han skriver «for ikke å snakke om påstanden om at det var Hallén som i 2011 presset frem det uheldige salget av TV-rettigheten til CMore.»

I april i fjor, hadde Josimar en 32 sider lang dokumentar om Yngve Hallén. Her skrev vi om hvordan Hallén utad kjempet mot CMore-avtalen, men innad trumfet den gjennom NFF-styret. Flere styremedlemmer (åpne kilder) fortalte dette i dokumentaren som Pedersen neppe har lest.

At en kommentar med så mange opplagte feil og feilslutninger kommer på trykk, vitner om et fravær av kvalitetssikring i Dagbladet.

Samtidig vet vi Morten Pedersen gjerne drikker øl med Yngve Hallén og låner huset til generalsekretær Kjetil Siem i Sør-Afrika.

Er det derfor Pedersen er så servil?

Etter mange års øvelse kan det virke som om Morten Pedersen har perfeksjonert sitt varemerke: Å skyte fra hofta med løskrutt.