LENKET SEG FAST: Sist onsdag lenket lederne for Rød Ungdom, Sosialistisk Ungdom og Grønn Ungdom seg til boreriggene på Engebøfjellet ved Førdefjorden. De tre ble arrestert sammen med andre aktivister, og bøtelagt med 10 000 kroner hver. Ungdomspolitikerne protesterte mot det planlagte sjødeponiet i Førdefjorden. Fra venstre: Inger Fure Grøtting (fra Sunnfjorden), Linn-Elise Øhn Mehlen (Rød Ungdom), Nicholas Wilkinson (Sosialistisk Ungdom) og Lage Nøst (Grønn Ungdom). Foto: Amanda Iversen Orlich
LENKET SEG FAST: Sist onsdag lenket lederne for Rød Ungdom, Sosialistisk Ungdom og Grønn Ungdom seg til boreriggene på Engebøfjellet ved Førdefjorden. De tre ble arrestert sammen med andre aktivister, og bøtelagt med 10 000 kroner hver. Ungdomspolitikerne protesterte mot det planlagte sjødeponiet i Førdefjorden. Fra venstre: Inger Fure Grøtting (fra Sunnfjorden), Linn-Elise Øhn Mehlen (Rød Ungdom), Nicholas Wilkinson (Sosialistisk Ungdom) og Lage Nøst (Grønn Ungdom). Foto: Amanda Iversen OrlichVis mer

Fem grunner til å lenke seg for Førdefjorden

Vi tyr ikke til sivil ulydighet fordi vi vil bryte loven. Dette er siste utvei.

Meninger

Som ledere for tre norske ungdomspartier er vi vant til å jobbe parlamentarisk for å få gjennomslag for miljøpolitikk. Vi pleier å lage lover, ikke bryte dem.

Onsdag 10. februar begikk vi sivil ulydighet for å hindre gruveselskapet Nordic Mining i å dumpe 250 millioner tonn gruveslam i Førdefjorden.

Sammen med tilreisende aksjonister og lokalbefolkning lenket vi oss fast til boreriggene på toppen av Engebøfjellet, og satt der i fem timer til politiet måtte bære oss vekk.

Her er fem gode grunner til at du burde gjøre det samme:

1. Livet i fjorden må beskyttes. Dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden er uforsvarlig. Det planlagte sjødeponiet vil gjøre stor, langvarig skade på fjordbunnen og livet der.

Fjorden har status som nasjonal laksefjord. Miljødirektoratet har tidligere advart om hvordan gruvedumpingen vil påvirke de rødlistede artene i Førdefjorden.

Havet får allerede mer enn nok juling av mennesker, med plastforurensning, forsøpling og overfiske.

2. Sjødeponi er ikke beste praksis. Bare fire land, i tillegg til Norge, dumper gruveslam i sjø, og vi er de eneste som planlegger nye deponier. Sjødeponi for gruveavfall er blitt ekskludert fra EUs liste over beste tilgjengelige teknologi for bruk i industri.

Det finnes og utvikles allerede nye, bedre måter å håndtere gruveavfall på, enten det er avfallsminimering, tilbakefylling i gruva eller å bruke avfallet i andre produkter.

3. Systemet har sviktet. Tillatelsen til å dumpe i Førdefjorden ble gitt til tross for innsigelser fra blant andre Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Miljødirektoratet mente først at prosjektet ikke kunne forsvares i et miljøperspektiv, og sa nei, men fikk senere instruks av regjeringen om å legge mer vekt på andre ting enn miljø i sin vurdering. Da snudde de. Nok en gang trumfet hensynet til kortsiktig økonomisk vinning hensynet til naturen og livet i fjorden.

Norske fjorder har en verdi som ikke kan måles i penger. Regjeringen - og andre politiske ledere verden over - rettferdiggjør sin krig mot naturen med hensynet til profitt. Samtidig forteller vitenskapen oss at vi er i ferd med å starte den sjette masseutryddelseshendelsen på jorda. Arter utryddes i et vanvittig tempo. Naturen er en slagmark - økonomi mot økologi. Det kan vi ikke tillate.

4. Sivil ulydighet er nødvendig. Sivil ulydighet kan ikke sammenliknes med et hvilket som helst lovbrudd. Få anser Martin Luther King og Gandhi som simple kriminelle.

Den som begår sivil ulydighet handler åpent og behersket, uten bruk av vold, ut fra en personlig overbevisning om at handlingen er moralsk forsvarlig og nødvendig, uten å forsøke å undergrave ordensmaktene eller flykte fra konsekvensene av lovbruddet.

Sivilt ulydige aksjoner har historisk sett vært viktige for flere politiske og demokratiske framskritt. Sivil ulydighet har blitt brukt i kampen for like rettigheter for alle, uavhengig av kjønn eller hudfarge, og i kampen for arbeiderrettigheter. Sivil ulydighet banet veien for både åttetimersdag, allmenn stemmerett, organisasjonsfrihet og muligheten til å nekte militærtjeneste. Også i miljøkampen har slike aksjoner skapt positiv forandring tidligere. Vi tyr ikke til sivil ulydighet fordi vi vil bryte loven. Dette er siste utvei. Men når hensynet til natur, miljø og framtidige generasjoner overkjøres av både myndigheter og gruveselskaper, da er det riktig å lenke seg.

5. Det er nå det gjelder. Nordic Mining har fått tillatelse til å prøvebore i Engebøfjellet i to måneder. Dette er første steg på veien til bygging av gruva, og skal tiltrekke investorer til prosjektet.

Prosjektet er klaget inn til ESA og til Kongen i statsråd, og klagene er ikke behandlet ennå.

Aksjonistene har forsinket arbeidet i snart to uker. Hvis det kommer så langt at de begynner å bygge selve gruva kan det være for seint å hindre raseringen av fjorden. For å demonstrere at dette prosjektet verken er ønsket eller lønnsomt, er det vi må sette ned foten.

Sivil ulydighet er noe frivillige aksjonister gjør på bakgrunn av en sterk overbevisning om at handlingen er rett. Hvis du ikke ønsker å lenke deg for Førdefjorden er det mange andre måter du kan bidra på også, for eksempel ved å støtte aksjonistene økonomisk, praktisk eller i den offentlige debatten - eller ved å slutte å stemme på partier som mener norske fjorder er avfallsplasser.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook