På 90 tallet fikk jeg en ung fortvilet mann inn på kontoret. Hans ustabile og personlighetsforstyrrede kone hadde igjen hatt raserianfall, kastet ham ut og nektet ham å se sin lille sønn. Hun hadde som veltalende offer fått en sterk allianse med behandler i barnepsykiatrien, som assisterte henne i å true far fra å ta kontakt. Dette er dessverre ikke originalt.
Vitenskapeliggjøringen av morspresumpsjonen er betinget av et historisk bias i forskningen til John Bowlby og Mary Ainsworth på 50- 60 tallet. De forsket på tilknytning til mor, mens far ble redusert til en støttefunksjon - og, tilknytning til fedre ble aldri undersøkt! Denne skjevheten i det teoretiske grunnlaget og i forskningen deres var selvfølgelig betinget av tidens stereotype kjønnsroller. Men den blir fremdeles ukritisk brukt i dagens maktkamp om barnefordeling, og står som en slags grunntese også for juridisk praksis. Morspresumpsjonen ble avskaffet i barneloven av 1981, men denne lovformuleringen har ikke fått gjennomslag i praksis. Man holder seg til den gamle antakelsen at «mor er den beste for barnet». Jussprofessor Lucy Smith skriver sågar i veileder for jusstudiet at «i barnefordeling er det ikke plass til likestilling.»
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger