Sylvi Listhaug kjemper ikke bare for en strengere asylpolitikk. Hun framstår som den nye fanebæreren i en kulturkamp.

Listhaug er ikke bare opptatt av å sette menneskerettenes posisjon i asylpolitikken noen tiår tilbake. Hun virker ivrig på å utkjempe en enda større sosial og politisk kamp, for å skade krefter som står på flyktningenes side. Hun har allerede makt til å gjennomføre mye politikk i Frp?s retning. Likevel ønsker hun å svekke brysomme motstandere, som eksemplifisert av det gjentatte angrepet på kirkens engasjement.

Det er nokså utrolig: I en situasjon hvor tunge statlige faginstanser nærmest har kastet et latterlighetens skjær over Justisdepartementets faglige standard under hennes ledelse, prioriterer Listhaug å bruke politisk kapital på å gå etter kirken. Det er nærliggende å tenke at den strategiske tilnærmingen er mer langsiktig.

I Danmark har den berømte kulturkampen etterlatt et endret samfunn. Den nasjonalkonservative vendingen har gjort såkalte kulturradikalere til en truet art. Spesielt i innvandringspolitikken har utviklingen vært markant, og i innvandringsfiendtlig retning. I Danmark har angrepene på kirken også gått enda hardere for seg. Alle som ønsker et samfunn preget av solidariske verdier i møte med verden omkring oss, bør være på vakt overfor faren for en glidning i samme retning her til lands.