Abortdebatten har blusset opp igjen den siste uka, etter at departementet har presisert at fosterreduksjon ligger innenfor retten til selvbestemmelse i loven. Det litt kryptiske ordet betyr altså at retten til selvbestemt abort innenfor uke 12 også gjelder dersom fosteret har ett eller flere søsken i livmora samtidig. Reaksjonene er sterke. Tvilling- og trillingforeldre har fortalt at de elsker alle barna sine og ikke ville velge bort noen av dem. KrF er som vanlig først med forslaget om å endre abortloven for å gjøre dette forbudt.

Tanken på å velge bort et av to barn i magen er ubehagelig. Tvillinger er myteomspunne mennesker, man tillegger dem gjerne spesielle egenskaper og forbindelser som ikke andre har. Jeg er gift med en tvilling, og tanken på at svigermor skulle valgt bort en av dem er grotesk. Det er lett å forstå de emosjonelle reaksjonene på nyheten om at abortloven faktisk tillater fosterreduksjon.

Det er imidlertid ingen rasjonell grunn til å endre abortloven. Vi har en lov som fungerer svært godt, antall aborter har ikke økt siden abortloven ble innført, tross den rivende bioteknologiske utviklingen siden 1970-tallet. Ingen enkelt-tvillinger har blitt abortert i Norge noen gang, i de få tilfellene vi har hatt av fosterreduksjon har det alltid vært tre eller flere fostre i magen.