TAPER: Denne unge karen risikerer å få atskillig lavere pensjon enn dagens pensjonister. Pensjon blir et tema på Manifests årskonferanse i morgen, tirsdag 1. mars. Foto: Jensd Sølvberg / Samfoto / NTB Scanpix
TAPER: Denne unge karen risikerer å få atskillig lavere pensjon enn dagens pensjonister. Pensjon blir et tema på Manifests årskonferanse i morgen, tirsdag 1. mars. Foto: Jensd Sølvberg / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Rettferdig pensjon?

Dagens 20-åringer risikerer å sitte igjen med halvparten av dagens pensjon.

Meninger

Da folketrygden ble innført i 1967, var målet at vanlige folk skulle få to tredeler av lønna si i pensjon. Dagens 20-åringer risikerer å sitte igjen med bare halvparten av dette.

Hva er det som foregår? Med pensjonsreformen som ble innført i 2011, kommer automatisk pensjonskutt i form av «levealdersjustering» av folketrygden. Når gjennomsnittlig levealder går opp, går den enkeltes pensjon ned. Alle må jobbe lengre for å kompensere for dette, selv om det først og fremst er høytlønte med lang utdanning og lite belastende jobber som har høy og sterkt økende levealder.

LO-kongressen i 2005, som behandlet pensjonsreformen, ville ikke akseptere et slikt system, hvis det fører til at «økt levealder blant høytlønte skal medføre endringer som mest berører grupper med tungt arbeid og kanskje lavere lønn.»

Kongressen krevde derfor at myndighetene «må særlig vurdere hvordan levealdersutviklingen er for ulike grupper».

Hva har skjedd med levealdersutviklingen til ulike yrkesgrupper etter at pensjonsreformen ble vedtatt av Stortinget i 2005? Dette viser Manifest Tankesmie i rapporten «Vinnere og tapere» (1/2016).

Ulikheten i levealder har ikke gått ned. Blant kvinner er den økende. Her er noen eksempler.

• Mannlige tannleger lever i gjennomsnitt 83,6 år, som er ni år lengre enn truckførerne.
• Gjennomsnittlig levealder for kvinnelige tannleger er 87 år, for hotell- og restaurantarbeidere 79,9 år.
• Blant kvinnelige markedsanalytikere og konsulenter har levealderen økt med tre år det siste tiåret. Blant renholdere er økningen 0,2 år. Hotell- og restaurantarbeidere har en nedgang på 0,2 år.

Nøyaktig det som LO sa nei til, er det som skjer nå. Pengene som spares på pensjonskutt til grupper som ikke øker levealderen, brukes til å øke pensjonen til yrker med økende levealder. De som står ekstra lenge, kan med det nye systemet nemlig oppnå en «gullpensjon» som er høyere enn lønna de hadde.

Pensjonsreformen snur opp ned på pensjonssystemet, særlig i privat sektor. Avtalefestet pensjon (AFP) var opprinnelig en tidligpensjonsordning for slitne arbeidere som ikke holdt ut til ordinær pensjonsalder. Ny AFP i privat sektor er derimot en tilleggspensjon som gir den som står lenge i jobb, en ekstrabonus - livet ut! De som virkelig trenger tidligpensjon, vil i mange tilfeller ikke få gå av med ny AFP. De har gjerne for dårlig opptjening.

Det hardeste kuttet for den enkelte i yrker med lav levealder vil ofte være «avkorting». Det er en pensjonsstraff for såkalt tidlig avgang. Den som går av som 62-åring, vil få mye lavere pensjon enn den som står til 67, selv om de har jobbet nøyaktig like mange år. Vi kan sammenlikne en arbeider som begynner i arbeid som 22-åring og en akademiker som begynner som 27-åring. I vårt eksempel har disse to nøyaktig samme opptjeningstid på nøyaktig samme gjennomsnittslønn, 500000 kroner, og begge har rett til AFP.

• Arbeider med 40 års opptjening går av ved 62. Pensjon som 67-åring: 217000 kroner.
• Akademiker med 40 års opptjening går av ved 67. Pensjon som 67-åring: 275000 kroner. Akademikeren har ikke jobbet én dag mer og ikke tjent én krone mer i lønn, men han tilhører et yrke med lavere slitasje, statistisk høyere levealder og avgangsalder.

I tillegg får han omtrent 27 prosent høyere pensjon enn arbeideren, eller 58000 kroner mer i året, livet ut. Hvis akademikeren benytter sin mulighet til å stå i jobb til fylte 70, vil han få 126000 mer enn arbeideren, livet ut.

For å kompensere for innstramming i folketrygden er det innført obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor. Bedriftene betaler minst to prosent av lønn til et forsikringsselskap. Privilegerte ansatte får mye høyere prosent, mange arbeidsfolk får minimum.

Dette er et skritt i retning individualisering og privatisering av pensjonssystemet vårt, et helt nytt marked for finansbransjen. Vi blir gjort til ufrivillige aksjespekulanter. Vi må velge «forvaltning» og risiko. Når du får en ulevelig pensjon som gammel, sitter du kanskje igjen med følelsen av at det var din egen skyld. Du skulle investert smartere. Trosset helsa. Jobbet lengre.

Men pensjon er ikke et privat, individuelt spørsmål. Det er et politisk samfunnsspørsmål. Fagbevegelsen må samle seg om enkle, rettferdige krav.
1. To tredeler av lønn i pensjon ved 67 års pensjonsalder.
2. Gjenreis AFP som tidligpensjon fra fylte 62.
3. Innfør et pensjonstak på 100 prosent av lønn.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook