På FNs spesialsesjonen om narkotika, UNGASS, i april, skal land møtes for å gjøre opp status for verdens narkotikaproblemer. Det haster. Bakteppet er at flere land, i Latin-Amerika og Afrika opplever å få sine land ødelagt av narkotikakriminalitet.

I 1998, forrige gang FNs land skulle møtes for å diskutere narkotikapolitikk var mottoet: «A Drug-Free World: We Can Do It.» Det er det ingen lenger som tror på. Krigen mot narkotika er tapt. Den massive krigen mot egen befolkning, er i realiteten en krig mot mennesker.

Arbeidet denne gangen er heldigvis preget av en helt annen realisme. Kofi Annan og Global Commision on Drug Policy har pekt på behovet for å ta kontroll over produksjonen og distribusjonen av rusmidlene, for å fravriste narkotikakartellene kontrollen og for å redusere rusmidlenes skadepotensial.

Også norske myndigheter forstår behovet for en ny linje i narkotikapolitikken. Det er gledelig at helseminister Bent Høie sier at det er helse, velferd, menneskerettigheter og skadereduksjon som skal stå i sentrum for narkotikapolitikken.

Det er bra at Høie markerer at Norge vil jobbe for en mykere linje overfor rusbrukere og at Norge ikke vil motarbeide land som ønsker å avkriminalisere besittelse og bruk av narkotika.